Jeg føler at jeg lever i et vakuum om dagen. Jeg har masse jeg skal få gjort, men hjernen min fungerer ikke helt. Hver gang jeg slipper opp fyker tankene over på det store spørsmålet, hvorvidt jeg er gravid. Jeg prøver å ignorere «symptomer» fordi de kan være grunnet hormoner jeg har tatt eller de rett og slett kan være oppdiktet i mitt eget hode.
At jeg må tisse hele tiden kan likesågodt være fordi jeg har drukket mer, og oppblåsthet kan skyldes noe jeg har spist.
Jo nærmere jeg kommer å vite, jo mer redd blir jeg.
Vi er jo alle så forskjellige, så «alt» er normalt. Det er normalt å teste negativt tidlig, men det betyr ikke at det føles noe bedre. Akkurat nå vil jeg nesten ikke vite, for tenk om det ikke går? Det er ingen måte å beskytte seg mot den enorme skuffelsen. Alt lå til rette denne syklusen, så hvis det ikke går nå skjønner jeg ingenting.
Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, jeg må bare skrive. Hvis jeg er litt fraværende er det bare fordi jeg holder pusten den neste uken <3
Krysser alt jeg har, for at ting skal gå din vei! Håper du har det sånn tålig greit iallefall <3 god klem!
Sender deg hauger med gode, varme og positive tanker <3 Heier på dere!
Håper egget har festet seg og trives, og at du om få dager får det blå krysset! Har selv vært akkurat der du er nå, pergokurer, letrozol, eggløsningssprøyter og til slutt ivf (nå endelig i tredje trimester med et ivf-mirakel). Mitt råd til deg er å ikke gå helt i kjelleren om det ikke går denne gangen, selv om alt ligger til rette (lettere sagt enn gjort, jeg vet). Selv om jeg ikke håper det, kan det hende du må finne styrke til flere runder, og da er det godt å ikke være helt nedkjørt mentalt. Ikke alle egg som slipper er genetisk ment å bli barn, dessverre. Jeg var ikke godt nok forberedt på dette, og hadde mange brutale nedturer. Sier virkelig ikke dette for ta fra deg motet, men bare for å prøve å forberede deg på at det kan gå begge veier. Uansett, du skal bli mamma snart, håper veien blir så kort og smertefri som mulig herfra :)
Lykke til! Venter i spenning med dere og heier på sidelinjen!
Her har ventetiden akkurat startet igjen:/ nervepirrende og grusomt, og det er vanskelig og ikke ha for mange forhåpninger.
Krysser alt som krysses kan for dere😌!
Heier på dere<3
Det er ikke alltid det klaffer med engang. Noen ganger tar det flere sykluser, selv om alt ligger til rette. Så jeg skjønner at du kanskje blir skuffet men ikke bli altfor skuffet. Gikk det ikke nå, så går det i neste syklus eller den etter.
Ønsker deg så klart at det klaffer fort men det er ikke vits å fokusere på akkurat denne gangen her. Lettere sagt enn gjort sikkert. Ønsker deg masse lykke til og at du klarer å slappe litt av allikevel. Kanskje litt yoga?
Føler så med deg!! Er helt kvalm av spenning selv.. 12 DPO i dag.. Hvis du går på progesteron (som jeg har inntrykk av at du gjør?): det lager så mye krøll og falske symptomer!! Så lurt å forberede seg på begge deler. Mitt tips (etter mange negative ivf): Tenk fremover hvis det ikke går og ha en plan B. Og sjekk aldri termin før du faktisk har en positiv test. Da slipper hodet å spinne helt av ;)
Kristin: Har ingen plan B :(
Freshsister: Det går ikke an dessverre, skjønner at du mener godt med råd, men jeg må nok bare få gå i kjelleren. Jeg blir aldri der lenge heldigvis!! stor klem <3
Mie: takk <3
Victoria: Tusen takk!! Masse gode tanker til deg <3
Mari: Klarer ikke la være, men blir aldri i kjelleren lenge <3
Kamilla K: Tusen takk gode du <3
Victoria Larsen: Tusen takk <3
Skjønner det, kjære deg<3
Du blir i hvert fall en flott mamma, det ser man allerede nå!
Freshsister: Tusen takk, blir så rørt når du sier det <3