Kjære prøver og ufrivillig barnløs <3
Jeg føler at det er lenge siden vi snakket sammen. Jeg vil at du skal vite at jeg tenker på deg. I går så jeg barnet mitt i magen min. En perfekt baby med ti fingre, fire hjertekamre og et nydelig lite ansikt. Det var en følelse jeg ikke visste om jeg skulle oppleve. En følelse du drømmer om å oppleve.
Jeg føler fortsatt at det er for godt til å være sant at det er min tur til å velge barnevogn, shoppe små klær og stolt vise frem ultralydbilder.
Å være ufrivillig barnløs over lang tid er veldig vondt, det er rett og slett det vanskeligste jeg har opplevd. Jeg har selv opplevd å være langvarig syk, og jeg har opplevd kreft i nær familie. Det var lengselen etter barn jeg trodde skulle knekke meg. På noen dager føles det som om alt er glemt. Jeg trodde at den dagen jeg så to streker ville alt være det. Det har gått opp for meg at jeg ikke har bearbeidet alle de vonde følelsene enda. Jeg er veldig glad, og jeg vet at arrene vil falme over tid, men om de blir helt borte vet jeg ikke.
Grunnen til at jeg vil skrive om dette er fordi jeg vet at det er utrolig mange der ute som fortsatt sitter i denne uutholdelige situasjonen. Min oppfattelse er også at det ikke har så mye å si hvor lenge du har prøvd, mange av følelsene er de samme. Likevel sikter jeg til dere som har brukt år og dag, og enda ikke er i mål. Du som kjent hormonkurene på kroppen, sett lengselsfullt på barnevogner og struttende mager i åresvis, og du som er redd. Redd for å kjenne på tankene om at det kanskje aldri vil ordne seg.
Jeg har gått med dette innlegget i hodet lenge før jeg ble gravid. Jeg vil at du skal vite at selv om jeg nå har en spire i magen, er du fortsatt i mitt hjerte. Jeg er så takknemlig for alle dere jeg har hatt kontakt med gjennom denne prosessen, som stod midt i det samme. Mange av dere ble gravide, lenge før meg til og med. Men det er også mange av dere som ikke er i mål, og flere vil komme i fremtiden. Du er ikke alene, og du er så sterk <3
Jeg vil ikke komme med 5 tips, det virker litt nedlatende for meg. Det høres så enkelt ut da. Jeg vil likevel dele noen ting som hjalp meg litt på veien. Som prøver gikk jeg gjennom mange faser. I noen perioder var jeg utrolig motivert til å spise riktig, trene, ta kosttilskudd og gjøre alt jeg kunne for å bli gravid. I andre perioder var jeg klar til å gi opp superlivsstilen fordi jeg ikke skjønte hvorfor resultatet uteble. Nå snakker jeg ikke om en periode på noen måneder, men når du har prøvd flere år tror jeg ikke du vil overleve hvis du ikke gir deg selv pauser. Disse tipsene er derfor ikke om mat, eller flere ting du skal gjøre.
Stå i følelsene dine
Jeg har samlet mange råd om prøving, kosthold, IVF, tanker og følelser på veien, men det første rådet jeg vil gi deg er å bare være. Vær i dine egne følelser, vær lei deg, men tørr også å være glad. Er det en ting jeg kunne ønske at jeg kunne si til meg selv var det at jeg skulle leve mer. Jeg har brukt flere år av livet mitt på å lengte. Det er naturlig, men jeg skulle ønske jeg slapp det. Det var også etter at jeg klarte å slippe opp litt at jeg fikk det mye bedre.
Snakk med noen
Jeg vil også råde deg til å ikke gå gjennom dette alene. Selv om det kreves to for å få barn, kan det oppleves utrolig ensomt å være ufrivillig barnløs. Det er sikkert også tabu å si, men jeg har i hvert fall følt det slik. Jeg klarte ikke å legge det bort på samme måte som min partner. Du trenger ikke dele det med alle, men kanskje har du en venninne som du kan betro deg til. En som kan styre samtalen over på noe annet, hvis alle venninnene sitter der med mage eller snakker om barseltiden.
Søk hjelp
Det er ingen medalje som venter på deg fordi du klarte det alene. Ved å be om hjelp kan du nå et mål raskere, og samtidig ha det bedre på veien. For meg har Anette på Frøyaklinikken vært en fantastisk støtte som jeg ikke ville vært foruten. Mange par har også enormt godt av å snakke med noen sammen, jeg har hørt masse bra om Tone Bråten. Mannens følelser er ofte vanskelige å forstå for oss, og jeg har hørt at mange har fått veldig god hjelp av henne til å forstå hverandre bedre.
Tilslutt vil jeg si at det er faktisk sant som de sier; det ordner seg til slutt. Det føles ikke slik, men det gjør det. Som skrevet er det utrolig hvor mange av jentene jeg har snakket med som nå er gravide eller har fått barn. Hold ut, gevinsten er verdt det.
P.S. Etter å ha vært åpen om prøving har jeg fått endel bekymrede spørsmål fra venninner og beskjente som er redde de ikke skal kunne bli gravide. Jeg ønsker ikke å spre frykt om ufrivillig barnløshet, et problem som dessverre har blitt større de siste årene. Husk at det er helt normalt å bruke opp til et år på å bli gravid, så la prøveperioden være en spennende og fin tid. Ikke la deg stresse med en gang og tro at det er noe galt hvis dere ikke får det til på første forsøk ;)
Klem fra meg <3
Marianne says
Så god du er, Helene <3 fikk dere vite kjønnet i går?:)
Mari says
Gode Helene altså <3 den ungen der kommer til å bli verdens heldigste som får deg som mamma, du viser så mye omtanke og kjærlighet for de rundt deg! nyt graviditeten vakre!
Vilde says
Wow! For en herlig person du er! 😍 Tusen takk for at du skriver et slikt innlegg. Vi skal i gang med vårt første IVF forsøk nå, og jeg er livredd for at det ikke skal gå.
Jeg likte så godt en video der du snakket om hvor viktig det er å manifestere at det faktisk skal gå og at det kommer en liten baby en dag. Det hjalp meg så utrolig at du sa, at jeg dro å kjøpte vår aller første body – bare fordi at jeg skal ha troen på at dette SKAL gå en dag! :) Det er lett å miste håpet og bli negativ etter 2,5 år med venting.
Lykke til videre i svangerskapet, du kommer til å bli en fantastisk mor! ☺️
Marita says
Jeg trengte dette. Og jeg trengte det så i dag. Tusen takk! For at du er så god! :D
Mia says
Det er så fint at du skriver så åpent om et vanskelig tema. Har selv vært gjennom 9 prøverørsforsøk, og det har vært en tung tid. Jeg ble endelig gravid i juni, etter nesten 7 år. Det føles veldig uvirkelig ennå. Veldig moro å følge deg på denne spennende reisen😊
Katinka. says
Dette var fint å lese! :) takk for gode tips, disse skal jeg lese flere ganger når ting føles tungt. Skal i gang med 3 runde med IVF nå snart.
Hanne says
Så fint du skriver❤ Er så fint å lese bloggen din.Har vært igjennom flere runder med IVF og har ennå ikke lykkes etter 10 års prøving❤Takk for at du viser så mye omtanke.
Ane says
Hvor har du kjøpt den nye gravidbuksa di? Som er avbildet på snap?:-)
Helene Ragnhild says
Ane: H&M :)
Therese R says
Takk for at du tenker på oss ❤ venter på sommerstengt klinikk for å komme igang med vårt 2 forsøk. Du skriver så flott,og det går rett inn i hjertet mitt ❤ noen dager er uutholdelige,som idag,men så leser jeg innlegget ditt og tenker en dag…en dag blir det min tur også ❤ Ingen som vet hva vi går igjennom uten å ha kjent på det selv. Masse lykke til videre i svangerskapet, unner deg alt godt ❤
Margrethe says
Hei Helene
Lurte på om du har noen gode kosttilskudd å anbefale for en som prøver å bli gravid på tredje året?
Har pco/pcos
Takk på forhånd<3
I says
Så koselig innlegg. Jeg må si meg litt enig i det siste avsnittet der, for når man leser om din historie og hvor mange andre som prøver flere år i kommentarfeltet, så begynner man å bekymre seg for at man selv kommer til å prøve lenge/må ha hjelp. Vi har startet nå, så får vi krysse fingrene for at det går på skinner med en gang! Når man først har satt tankene på at man ønsker barn, så er det i tankene og drømmene hele tiden. kan ikke forestille meg hvordan det er å forsøke uten hell i flere år, men skjønner at det er grusomt.
Jeg håper forresten at du begynner å skrive om babymat når den tid kommer, alltid gøy med inspirasjon til oppskrifter der. Spesielt hvis jeg ikke er så langt bak deg med baby! Er jo så mye de ikke skal ha i starten osv, og jeg er over snittet opptatt av sunn og næringsrik mat, og at det skal være enkelt å lage Hehe.
Gleder meg sånn på dine vegne og synes det er så gøy å følge deg gjennom denne tiden! Sjekker bloggen din flere ganger om dagen, Hehe. Gleder meg til du gjør flere større innkjøp også, så kan jeg hente inspirasjon der også :)
Magni says
Du skriver så bra! Jeg skal på første ultralyd neste fredag (13 uker) og gleder meg masse :-D
Astrid says
For et fint innlegg :) Jeg er glad på dine vegne og ønsker deg et godt svangerskap!
For de som står midt oppe i dette leste jeg nylig en fin bok av Izzy Judd som heter Dear to Dream. Hun har selv vært gjennom situasjonen å være ufrivillig barnløs og endte opp med å bli gravid gjennom IVF.
I boken beskriver hun blant annet alle følelsene hun gikk gjennom i denne perioden, og hun skriver også at det var en veldig ensom tid. Hun ønsker at boken skal være til hjelp/støtte for andre som går gjennom det samme. Det var en fin og rørende bok å lese, så den anbefales!!
Jeg føler på samme måten som den boken at bloggen din er et sted hvor man kan få et lite håp om at ting ordner seg til slutt :) Lykke til videre!
Mari says
Hei. Har du noen tips til hvordan man kan forberede seg best mulig på ivf-prosess?
Mentalt og fysisk? For meg har det vært tungt å akseptere at vi må ha slik hjelp. Vanskelig å holde hodet på plass..stresser noe fælt mellom eggløsning og mens. Så mye at det går utover jobb og egen psykiske helse. Det er vanskelig å ikke kunne kontrollere dette. Tapet av kontroll og følelsen av at kroppen er fremmed og uforutsigbar..
Klem til deg!
Ellen says
Hei,
Leser dette med verdens største kump i magen, tårene triller og jeg kjenner dette er noe jeg grue meg til.
Torsdag fikk jeg beskjed om at grunnen til jeg enda ikke har hatt mensen er ikke for jeg er gravid (noe jeg hadde håpet), jeg har PCOS, legen var 90% sikker på dette. Nå venter vi bare for blodprøver for å avklare dette.
Etter 10 år med veldig lavt stoffskifte, i fjor var det på sist laveste, hadde jeg vente en uke til for å gå til legen hadde jeg blitt inn langt. Sosial angst, lavt jern, IBS og ikke minst spiseforstyrrelsene. Nå har alt det tatt det sist jeg hadde. Det siste jeg følte virket og jeg hadde kontroll på.
Jeg gruer meg til hva som kommer, medisiner og alt som kommer. Det er tungt, jeg føler jeg har minst all kontroll på kroppen min, at den er helt fremmed og uforutsigbar.
Jeg måte slutte å søke på PCOS for jeg føler nå etter alt jeg har lest at dette er min egen feil…for jeg ikke lever (hva de kaller) en sunn livsstill.
Tusen takk for du deler, for du er åpen om alt. Takk for du viser litt vei for oss som nett har startet ned denne veien.
Helene Ragnhild says
Ellen: Kjære deg! Skjønner at det er tungt <3
Prøv å ikke ta sorgene på forskudd! Det er masse du kan gjøre, og det er langt fra sikkert at din vei blir så lang som min. Ta vare på deg selv og prøv å gjør ting som gjør deg glad på veien <3 klem!
Helene Ragnhild says
Mari: Hei Mari <3
Jeg har veldig mange tips, men de må komme i et eget innlegg, for blir for mye å skrive i en kommentar. Jeg har liksom trengt å få alt litt på avstand først <3
Skjønner hva du mener, men for meg har jeg tenkt mye at dette er en unntakstilstand. Samtidig er det viktig å huske at også som gravid lever kroppen din litt sitt eget liv, og du mister også da litt kontrollen. Jeg har i hvert fall sluppet opp mye kontroll i mitt liv og det har vært en befrielse :)
Stor klem <3
Helene Ragnhild says
Astrid: Tusen takk Astrid! Den boken hørtes kjempe bra ut, den skulle jeg gjerne ha lest. Så koselig å høre at bloggen gir håp, jeg har jo delt helt fra det aller nederste til toppen av lykke. Noen av innleggene har jeg ikke klart å lese igjen…Men det ordner seg til slutt <3
Helene Ragnhild says
Magni: Tusen takk Magni! Bare å glede seg til ultralyd, det var en helt magisk opplevelse for oss i hvert fall!
Helene Ragnhild says
I: Å, så godt å høre! Det er faktisk ganske provoserende for oss som har prøvd i år og dag når folk skriver at de brukte lang tid= 4-5 måneder. Det er ikke lang tid, men helt normalt! Samtidig skjønner jeg at en ønsker at det skal gå med en gang…litt innsikt bør en dog ha. Jeg er fullt klar over at mange bruker mye lenger tid enn oss også, mange forsøk osv. Ikke lett!
Skal love deg at det kommer masse babymat etterhvert! Og innkjøp, woho! Så koselig å ha deg som følger <3
Helene Ragnhild says
Margrethe: Jeg kan dessverre ikke gi anbefalinger om kosttilskudd gjennom bloggen, men generelt vil jeg si lever fra reinstyrke! Klem <3
Helene Ragnhild says
Therese R: Som ufrivillig barnløs er sommerferien så laaaang! Husker det der! Det er som du sier, ingen som vet hva vi går/har gått gjennom! Stor stor klem, snart ER det din tur!! <3
Helene Ragnhild says
Hanne: Kjære Hanne <3 kan ikke annet enn å sende deg en stor varm klem! Ikke gi opp <3
Helene Ragnhild says
Katinka.: Masse lykke til Katinka!! <3
Helene Ragnhild says
Mia: Lang vei du har måttet gå! Fantastisk å få høre at dere har lykkes <3 grattis!! gleder meg med deg :-*
Helene Ragnhild says
Marita: Tusen takk Marita <3 stor klem <3
Helene Ragnhild says
Vilde: Jeg prøvde å tenke at vi mest sannsynlig trengte flere runder, for jeg var så redd for å bli skuffet. Noe jeg selvfølgelig ville blitt uansett! Den manifesteringen hjalp i hvert fall meg veldig, og ikke hør på det at en ikke skal kjøpe ting osv. Det er jo bare tull! Gjør akkurat det som føles riktig for deg <3
Så søtt skrevet av deg! Du fortjener det beste!!
Helene Ragnhild says
Mari: Tusen takk Mari, tror ikke jeg kunne fått et større komplement jeg!! stor klem <3
Helene Ragnhild says
Marianne: Det fikk vi <3
Snart mamma til to says
Mye sannhet i det du skriver! :) Er selv gravid med en ICSI-baby etter 5 år med sekundær banløshet. (Jeg er 24 år, vi har et barn på 6,5 år som ble til på »den vanlige måten»)
Det kan fortsatt gjøre vondt på tenke tilbake på de årene, de negative testenene. Det negative ivf-forsøket, knuste håp og drømmer, men det blir bedre..som du sier, det er virkelig verdt det når en til slutt får premien :)
Helene Ragnhild says
Snart mamma til to: Det er så utrolig med ICSI! At det går an liksom, jeg synes det er helt fantastisk!! For meg kommer de vonde følelsene hvis andre skal bagatellisere det jeg har vært igjennom, eller at de sier de har opplevd det samme fordi de prøvde i 4 måneder før det satt….men jeg sier ikke noe, for det er jo min greie liksom. Ikke lett for de som ikke har opplevd dette å forstå <3