Jeg har endret meg etter at jeg ble mamma for første gang. Neon ganger kan jeg føle meg låst i gamle meninger, til gamle oppfatninger og til gamle bilder av meg selv. Som en slange som egentlig vil kaste fra seg det gamle skinnet sitt, men ikke helt får det til (rart bilde, men det var det som kom opp) 🙈.
Det jeg trodde før, stemmer ikke lenger. Jeg er ikke den samme, og det er en bra ting.
Jeg lærte at jeg ikke kan styre alt, at jeg ikke bør ha for mange forventninger om hvordan ting vil bli og at jeg ikke kan endre andre. Jeg er en sånn jente som må lære ting flere ganger.
Har du noen ganger kjent at du vil endre noe, uten å helt vite om du tør?
Nå sitter jeg på det nye kontoret mitt og skriver ned noen tanker som har danset i hodet mitt denne sommeren.
Det er lov til å skifte mening, syn eller å angre seg
Jeg har lest dette så mange ganger og sett det som quotes på instagram, men klarer jeg å virkelig ta det inn? Når jeg deler så mye personlig er jeg redd for at andre skal arrestere meg. Men du sa jo…Ja, men det var 3 år siden. Ting endrer seg, tiden endrer seg, det som en gang var sant er ikke lenger fasiten. Innen ernæring ser jeg dette hele tiden, derfor er jeg også så overrasket hver gang noen er bastant om hva som er rett. Vi har tatt feil før og vi vil ta det igjen.
La oss gi hverandre plass til å endre oss <3
Å flytte fra byen
Jeg tenker mye på å flytte ut av byen der ting er roligere. Der vi kan ha mer plass, hage og mer nærhet til naturen. Samtidig så er jeg redd for å flytte fra de jeg kjenner, redd for å ikke trives og angre, redd for hva andre vil tenke om meg, om jeg blir kjent med nye mennesker.
Jeg tenker ikke langt unna Oslo, siden det er her vi har familie, men på en måte tror jeg det kunne vært bra for oss å begynne et nytt sted som familie, «bare oss». Jeg går mye frem og tilbake i hodet mitt på denne kan du si…
Kanskje har du en erfaring å dele?
Å spise med god samvittighet
Jeg vil spise mye mindre kjøtt. Jeg har vært en av de som ikke har orket, og gjemt meg bak at vi trenger kjøtt for næringsstoffene. Mennesker har alltid spist kjøtt, men ikke slik vi gjør i dag. Vi spiser rene fileter og de færreste av oss orker tanken på hvor maten kommer fra.
Da jeg fortalte Jonna at hanekyllinger kvernes levende satte han nesten kaffen i halsen! Levende? Ikke her i Norge vel?
Hvordan dyr behandles (også i Norge) og hva den store kjøttproduksjonen gjør i verdenen vår er ikke forsvarlig. Ernæringsmessig mener jeg at vi mennesker er altetende. Vi er skapt for å spise kjøtt, men vi har noe som rovdyrene ikke har. Vi har empati (selv om kommentarfelt på facebook noen ganger kan få oss til å tvile). Vi trenger ikke spise kjøtt i de mengdene vi gjør i dag, tvert om! Og vi må være kritiske til produsentene vi velger.
Jeg vil ikke definere meg som noe (fin ting i livet synes jeg) eller kutte noe 100%, men jeg vil bare spise mindre og fronte andre gode alternativer til andre som ønsker det samme. Helt siden jeg var liten jente har jeg aldri vært glad i kjøtt. Søsteren min ble kalt kjøttmeisen, hun elsket kyllingvinger og koteletter. Jeg har aldri spist burger på macern eller bestilt en burger på restaurant. Sånn sett er det ikke noe problem for meg, men det er næringsstoffer vi bør være obs på når vi spiser mindre dyreprodukter.
Å kjøpe kjøtt fra dyr som har levd gode liv og stort sett kun hatt en veldig dårlig dag er dyrere (av god grunn), så den beste løsningen for oss er å kjøpe mindre og velge fra riktige kilder når vi først spiser det. Disse billige kjøttstykkene i butikken er som å tråkke på denne råvaren som krever mye for å bli til. Her er allerede mange av dere flinke vet jeg!
Hjemme er det en som er veldig glad i kjøtt, så det er en utfordring, men jeg tenker at jeg starter med å lage noen kjøttfrie retter som han får smake på. Viktig at de er gode, og ikke for «sunnifiserte» hehe.
Å snakke med noen
Jeg vil begynne hos psykolog. Etter en lang tid hjemme og mange ting som har skjedd på veien de siste årene har jeg så mange tanker som kverner. Det er som en stor knute jeg ikke klarer å løsne, som bare blir mer innviklet.
Å bli mamma har konfrontert meg med meg selv, jeg har sett mine egne mønstre og har så mye jeg vil endre på. Ting jeg ikke vil ta med meg videre. Det er akkurat som om jeg går i de samme fellene igjen og igjen, uten å se det før jeg har havnet utfor. Jeg har alt jeg trenger, men klarer ikke helt å finne ut hva jeg vil. Jeg har gått til coach, og hun er fantastisk, men jeg er fan at å prøve ulike vinkler.
Jeg føler at det er litt mye å dele dette her, men samtidig vil jeg så gjerne ufarliggjøre det. Å gå til psykolog er fantastisk, det har gitt meg så mye og hjulpet meg gjennom mange tunge ting. Det skulle vært like innafor som å gå til fastlegen.
Jeg vet ikke helt hva jeg vil med denne posten, bare dele noen litt sårbare sider og kanskje treffer de akkurat deg <3
Klem fra meg <3
Støtter deg fullt ut på å flytte ut av byen, det kommer til å gå fint, alt til sin tid, tenker jeg. Jeg spiser også lite kjøtt, og føler det er bra for meg på mange måter som du også nevner. Tror det er mange som har slike tanker som du skriver om:) Å gå til psykolog burde være like greit som å gå t lege som du sier, det vitner om selvinnsikt og styrke synes jeg, lykke til videre Helene❤️
Tusen takk, helt helt enig <3
Hei Helene Ragnhild
For seks og et halvt år siden tok jeg akkurat alle de valgene du vurderer nå! Morsomt nok. Det var en tøff periode men jeg har en litt annen historie en deg. Dog er interessen for mat. Ønsket om å bo landlig. Behovet for psykolog i en periode og ønsket om mindre kjøtt og kjøtt fra lykkelige dyr det samme. Vi bor i dag rett ved Jevnaker, handler økologiske dyr på høsten fra nabogården (med to store frysere i kjelleren) og er kjempe lykkelige for at vi tok valget om å flytte ut fra Bærum. Vi har etterhvert fått et fantastisk sosialt nettverk har nå to barn og er super fornøyde med vårt landlige liv her ute. 😊
Så herlig <3 så glad for å høre at du har det bra <3
Jeg har også gått til coach, men så innså jeg at jeg hadde komplekse traumer fra barndommen og mye å jobbe med. Jeg er helt o starten av å å bruke EMDR med psykologen min. Det er skikkelig heavy. Det løsnet opp i så mye følelser jeg aldri har turt å snakke om eller tenke så mye på. Løftet litt på teppe. Det er 2.5 uker siden forrige behandling, og første uken var jeg totalt utslitt, etter det har det kommet stormer med følelser som bare vil opp og frem og ut. Jeg har bare latt det komme ut, men det er fryktelig slitsomt og klarer ikke slappe av i ferien min, men jeg vet det er en prosess. Og det må ut, og at etterhvert kommer det til å bli ferdig bearbeidet og da kommer alt til å bli så mye bedre. Og jeg tror vi mennesker holder på så mye følelser som vi liksom bare ser litt av. Så jeg har veldig trua på å grave dypere og se nye dybder av seg selv. Man blir gradvis et bedre menneske og har det bedre med seg selv :)
Så modig du er! Og så spennende med EMDR! Kan jeg spørre hva psykoligen din heter?
Takk, det kjennes litt modig faktisk❤ Hun jeg går hos heter Amy Sexton og holder til på vinderen i Oslo
Tusen takk og lykke til videre!
<3
Du er utrolig modig og ikke minst skikkelig bra jobbet at du har skapt dette rommet for deg selv der du jobber deg gjennom dette. Det er så skummelt <3 Heier masse på deg, du vil få så mye igjen, det vet jeg!
Takk for at du deler. Tenker SÅ likt som deg på mye av dette.
Ang. tanken om flytting: Vi flyttet ut av Oslo-gryta for noen år siden og det har gått SÅ fint. Nå plukker jeg og barna bær i hagen til frokostgrøten, vi kan plutselig stikke spontant ned til sjøen for å plukke skjell, og mens barna hopper på trampolinen får jeg jordet beina i gresset hver morgen mens jeg drikker sitronvann. Venner har vi også fått, for har man barn er det så lett å komme i kontakt med andre. Beste vi har gjort! Og som samboeren min sa når vi flyttet; trives vi ikke, så flytter vi bare igjen:)
Lykke til med alle valg og sortering av tanker! Tusen takk for en fin blogg og mye fin lesing.
Klem fra en småbarnsmamma til en annen <3
Dette fikk meg ikke til å lengte mindre til hage i hvert fall, bær rett fra hagen! Du beskriver det så fint <3 Takk <3
Modig at du deler, du har fine refleksjoner <3
Å gå tilbake på valg er en del av livet, og det skjer hele tiden, og det er heilt okei. Hvis man innser at man er på feil bachleor for eksempel, så er det bedre å bytte til en man vil trives bedre på – og som man skal jobbe med resten av livet – enn å fullføre BAen bare for å fullføre den og deretter ikke ha det godt i jobben. Å gå tilbake på noen valg og meninger kan være nettopp det som åpner opp for «greatness», selv om det kan være vanskelig idet man bestemmer seg for veiskifte (:
Er selv 24 og vært vegitarianer siden jeg var 18, og gledes såklart over alle som er bevisste rundt dyrehold, forbruk og påvikrking i butikken! Har også gått til psykologen på universitetet, og kunne ønske det var enklere å være åpen til flere om det, spesielt de som tror at alt er bra. Å si til studievenner at jeg må gå pga psykologtime va ingen problem, men å fortelle familien hjemme at jeg gikk til psykolog i nesten et år fikk jeg aldri til. Er hjemme på ferie og vet at jeg må ta kontakt med psykologen når jeg kommer tilbake. Håper det går an å fortelle familien etterhvert at jeg har hatt det vondt, slitt og sliter fortsatt. Snodig hvor vanskelig det er. Så jeg skjønner deg. Men du er tøff, og jeg heier på deg Helene Ragnhild!
Jeg er så enig! Mange rundt meg som har skiftet yrke helt og de elsker det! Når det gjelder å være åpen med foreldre kan jeg selv føle at de blir påvirket. At de føler at de har gjort noe feil, derfor føles det lettere med venninner. Skjønner du hva jeg mener? <3
Så fine vinklinger på ting og tanker. Helt enig med deg. Godt å lese!
Tusen takk <3
Vi bor langt fra familie. På noen områder er det selvfølgelig tøft, med tanke på at man sjelden har barnevakt og ikke har noen å lene seg på. Men samtidig har vi fått ro rundt oss til å lage vår helt egen familie. Ingen kan stadig komme inn og forstyrre med sine meninger, sine syn på ting osv. Vi bestemmer helt selv, og barna våre vet at vi er der for dem HELE tiden. Det er tøft, men for dem er det fantastisk trygt også. Jeg elsker roen vi har rundt oss til å gjøre livet akkurat som vi vil.
Så fint å høre <3 kan jo se familie selv om de ikke bor rett ved dere også, men blir mer dere ja <3
For et fint innlegg! Hvis du ikke har landet på psykolog enda kan jeg anbefale Ajla Terzic ved Favne på det varmeste! Hun er utdannet innen gestaltterapi og utrolig varm og faglig dyktig. Det er lett å finne en psykolog som er enten det ene eller det andre, men å finne begge i en og samme person er magisk! Den gestaltterapeutiske tilnærmingen til psykisk helse tror jeg også vil passe deg godt. Lykke til!
Tusen takk, så snilt av deg! Jeg har allerede bestilt time, men får jeg ikke kjemien til å stemme har jeg skrevet henne opp :D
Hei! Så flott av deg å dele disse tankene! Etter å lest både innlegget ditt og kommentarene, så sitter jeg her med tårer i øynene. Klart det er lov å skifte meninger! Livet gir oss erfaringer som gjør at vi får andre verdier.
Ang. flytting til nytt sted: Go for it! Vi flyttet fra Østlandet til Nord-Gudbrandsdalen da vi var unge og jeg flyttet til nytt sted etter at barna var blitt voksne og jeg var alene. Begge gangene har gitt meg nye venner og ny livserfaring. Jeg var veldig skeptisk til om jeg skulle tørre siste gangen, men det har gått kjempefint! Nå har jeg bodd her i 21 år og har mange venner.
Er selv farmor til fire. Av og til leser jeg om ting i samfunnet som bekymrer meg, for hvordan blir det å leve i framtida hvis vi ikke skal leve livene våre i naturen og respektere den? Noen ganger synes jeg vi mennesker tar oss vel mye tilrette på vegne av naturen. Som ungdom bodde jeg noen år i byen, men senere i livet har jeg valgt å bo slik at jeg kan gå rett ut på gress når jeg står opp om morgenen. Jeg mener naturen, dyr og mennesker er det som er basisen, jeg tror vi må leve i pakt med hverandre. Vi mennesker har evner til å forvalte, men må respektere dyrene og naturen. Jeg kjøper maten min fra lokalområdet mitt, for her er det så «gjennomsiktig» at jeg vet dyra har hatt det godt. Kjøper også byggmel fra lokal mølle.
Jeg gleder meg på dine vegne, Helene Ragnhild! Du er modig, og jeg ser fram til å følge deg videre. Klem :-)
PS. De aller fleste grisene i Norge har det bra, så den filmen du har lagt ut er nok tilfeller av de verste og er plukket ut som noen få besetninger. Husdyr i Norge får lite antibiotika, noe som er bra for oss hvis vi kjøper norsk kjøtt. Og, du vet, kuer, sauer og andre husdyr som går i fjellet, eller utmark, spiser mat uten noe som helst kunstig tilførsel. Skikkelig økologisk. :-)
Takk <3 så glad dette traff deg, det gjorde det virkelig for meg. Jeg er så heldig som har dere!
Såå enig i alt du sier!😃
Ja, denne traff meg. Har sett dokumentaren, og her er vi nødt å gjøre mer bevisste valg. Jeg spiser mest reinkjøtt, og reinen har levd fritt på fjellet frem til dagen de blir slaktet. Bedre kan det nesten ikke bli💕 bor også ute på bygda, og det gir andre verdier og roligere dager for oss. Lykke til med valgene dine🤞🏼
Så smart! Ja, det siste med verdier er det jeg tenker på, mange sier de elsker å bo der fordi det er så fint for barn for eksempel :) klem <3
Tusen takk, sier jeg bare. Vet ikke akkurat hva mer jeg skal si. Vanligvis er jeg et oppkomme av ord. Følelser tines hos meg for tiden. Jeg blir kjent med hun jeg er.
Da forandres jeg. Eller jeg tar i mot meg. Forandrer meg egentlig ikke. Bare kaster det som ikke er meg, lenger. Og kaster og det som aldri var meg.
Hadde visst litt ord alikevel. Takk igjen for deilig og ærlige refleksjoner❤️❤️😊
Kjenner meg så igjen, det er virkelig en helt ny tid <3 jeg føler meg så heldig som har deg med <3
For et utrolig fint innlegg. Du kommer til å elske landet og landet kommer til å elske deg. :) lokale bønder gårdsbesøk hyggelige naboer.
Har du prøvd tankefeltterapi?Fantastisk måte å kvitte seg med gamle følelser som henger igjen. Coaching kan fort bli litt «pushy», noen ganger trenger man mer empati og virkelig få snakket ut om noe (psykolog).
Takk <3 nei, faktisk ikke! Min coach er virkelig en hjertecoach altså <3 men liker å ha flere vinkler!
Du er skjønn <3
Tusen takk og i like måte <3 <3
Hei, sååååå enig med deg… snakker akkurat med de store barna om dette fordi jeg ikke gjør helt likt med de 2 små attpåklatt som jeg gjorde med de store… og bli mamma når man er 19år og 32 år er stor forskjell… så ja det er lov og endre ting, man har jo mange nye erfaringer ….endringer er bra 👍👍👍
Erfaringer er det som gjør livet så fint, og jeg heier skikkelig på å snakke med barna om dette! Heldige er de <3
Du et et lite sol 💛
Heier fremdeles på deg!
Ønsker deg fortsatt god sommer🤗
Kjære deg, takk for at du er du <3
Så gode valg Helene Ragnhild. Etterhvert som vi vokser som mennesker øker bevissthetsnivået og vi ser verden på en annen måte. Å behandle andre medskapninger dårlig når vi ikke trenger det, er en konsekvens. Jeg har levd plantebasert i mer enn to år nå, og mannen som var skeptisk, bare elsker det nå. Jeg startet med å ha grønnsaker i hovedrollen og animalsk protein som tilbehør i stedet for omvendt 😊 Da blir det enklere overgang for kjøttiser. Følg hjertet og drømmen. Livet på landet har en annen puls. Og så lenge man har barn eller hund er det lett å bli kjent der du er. Alt det beste til deg og dine.
Genialt triks, noe vi alle burde gjøre uansett <3 La oss ha animalsk som garnityr :) Takk for så gode ord, jeg blir så varm og glad <3
Hva med å kalle deg vegetarentusiast? Det betyr bare at du digger vegetarmat, ikke at du aldri må spise kjøtt igjen osv.
Genialt <3 tusen takk <3
veldig interessant, god jobb og takk for at du delte en så god blogg.