Jeg har alltid elsket julen! Forventningene, musikken, selskapene, maten, gavene, alt. Jeg har opplevd julen som noe magisk og husker som om det var i går. Stemningen på kjøkkenet da vi bakte pepperkaker som små. Søsteren min og jeg spiste pepperkakedeig når mamma ikke så, kledd i små kjøkkenforklær og med mel i kinnene. Så ble en eldre og kunne være med på moroa. Kjøpe egne gaver, bake og bestemme musikken selv. Å gi bort gaver er noe av det beste jeg vet, særlig hvis jeg kan overraske. Jeg elsker også å bake, og tok over de fleste slag hjemme. Mamma satte deigen og jeg bakte ut, det ble tradisjonen vår. Hver julaften ble avsluttet med store gaver fra mamma og pappa, morfar og kjæresten. Selv om jeg var eldre, var magien der fortsatt.Så ble julen annerledes. I 2006 ble jeg syk og sov en hel julaften. Jeg orket ikke pakke opp gaver eller spise. Etter julen kom jeg ikke tilbake til andreåret på VGS. En jul før dette var Farmor døende. Så fikk Jenny kreft. Så fikk hun kreft igjen. Mange juler har ikke vært preget av barnslig lykke, forventninger om gaver eller magi. Jeg har følt usikkerhet og et snev av frykt, noen ganger har det rett og slett føltes feil å være glad.
I år er første julen uten Morfar Ludvig. Uten pianospill, julekort og den hese latteren hans. I flere år har vi sagt at denne julen kunne bli hans siste, jeg visste bare ikke at det ville bli i fjor.I mine 26 år har ingen juler vært triste. Vi har gjort det beste ut av det, og hatt det veldig hyggelig. Det har vært mat, gaver og overflod. Men magien har ikke vært der for meg.
Mange gruer seg til jul. Kanskje er du alene, opplever vold eller rus. Kanskje har du ikke penger til gaver til dine barn. Jeg har det jeg trenger, venner, kjæreste og familie. Jeg har ingen grunn til å grue meg. Likevel er det noe som ikke stemmer. Jeg tenker mye på de som ikke har det bra i julen. Litt ekstra på syke mammaer som ikke orker å lage jul. Og når jeg savner min morfar, tenker jeg på enslige gamle som sitter alene.I år har jeg ikke fått kjøpt en eneste julegave. Jeg klarer ikke å finne noe glede i det. Alle reklamene, alt kjøpepresset, alle som spør hva jeg ønsker meg. Filmer der hele familier er sure før gavene fra Ekspert kommer flyvende, surrer på Tv-skjermen. Det føles bare tomt. Jeg leter etter magien.
Jeg faller mellom to stoler. Et voksent barn som feirer med mine foreldre, før jeg selv får barn. Om få år skal jeg skape jul for mine egne små. Juleverksted, forventninger og nissefest. Da skal jeg vise dem den ekte magien i julen. For den ligger ikke i pepperkaker, gaver eller julekjoler. Disse tingene kan ikke skape jul. Det er ikke dette som har manglet for meg. Magien må jeg skape selv.
<3
Henriette Sophia says
<3
heleneragnhild says
<3
Espen Andersen says
Nettopp. Alle har sin versjon av julen og hva de synes er viktig og magisk. Her er mitt syn på saken: http://appliedabstractions.com/2011/12/11/waiting-for-christmas-with-help-from-tim-minchin/
heleneragnhild says
:)
Espen Andersen says
Og jeg liker ikke den Expertreklamen jeg heller…
Maren says
fikk klump i halsen nå..
heleneragnhild says
Søt du er <3
Jorunn says
Jeg er så hjertens enig. Jeg tror det er mange av oss som trenger en oppvekker i livet før vi har mulighet for å virkelig nyte og sette pris på julen og de menneskene vi er glad i :)
heleneragnhild says
Absolutt <3