Helt siden jeg ble gravid for to år siden har jeg følt meg litt fritt vilt. At mange tok seg friheten til å kommentere på alt fra kroppen min til navnet vi hadde valgt. Dette sluttet ikke da jeg hadde født, og det er ikke ferdig enda.
Rett etter fødsel var jeg et hormonvrak. Det var verre enn prøverør pluss gravidhormoner, og det hjalp nok ikke at Lykke skrek nesten konstant. Jeg ble mer usikker og frynsete enn noen gang.
»Blir bra bortskjemt av å bli båret hele tiden»
»Skal hun ha mat igjen»?
»Skal hun sove igjen»?
«Kan hun ikke bare sove i bilen»?
»Gir du ikke grøt»?
»Oj, nå spør hun om puppen selv»!
»Jeg synes det er litt ekkelt med barn som spør om pupp»
»Nei, nå er du hos meg» (når Lykke strekker seg etter meg)
…..
Jeg skjønner godt at folk ikke mener noe vondt med det. At jeg burde blåse i det og la det prelle av som vannet på gåsa. Men jeg er den første til å innrømme at jeg var sensitiv etter fødsel, og generelt når det gjelder barnet mitt. Det gjelder selvfølgelig ikke bare meg, eller bare kvinner, men jeg opplever at vi kjenner mest på dette.
Jeg gjør virkelig alt for at Lykke skal ha det best mulig, og da føles det vondt og unødvendig å bli kommentert. Det er en uting og det er ikke vår sak hva andre velger.
I det siste har jeg merket at det blir diskusjoner rundt amming. Særlig blir jeg overrasket over at menn skal komme med sterke meninger om hvor lenge jeg skal la Lykke få pupp. At det er ekkelt at et barn selv kan be om pupp, det er vel noe som kommer fra voksne?
Pupper er blitt så seksualisert, men det er ingenting seksuelt med amming. Det er helt naturlig og faktisk synes jeg de som synes det er ekkelt at en 17 mnd gammel baby får pupp bør gå i seg selv.
Om jeg skulle sluttet å amme fordi Lykke begynte å gå, måtte jeg sluttet å amme for 9 måneder siden. Hadde jeg sluttet da hun ba om det hadde jeg aldri kunnet starte, for det gjorde hun fra hun ble født. Det er vel noe av det første en baby kommuniserer, at de er sultne. Og det er helt naturlig. Kommunikasjonen hennes har bare blitt mer klar.
Morsmelk er næringsrikt, også etter et år, til og med etter flere år. Det er fullt av gunstige bifidobakterier som reduserer risiko for overvekt senere i livet. Melken er rik på immunstoffer som beskytter mot sykdom og amming er gull for tilknytning og nærhet. Jo lenger en kvinne ammer, jo mindre er hennes risiko for å utvikle flere typer kreft, tenk det!
Dessuten er det såre praktisk. Når hun er grinete på banen, når hun er syk, når hun trenger trøst. Pupp er gull!
Jeg har bestemt meg for å lukke ørene for de som kommenterer meg som mamma. Men jeg skulle likevel ønske at vi kunne slutte å kommentere. Det er så lett å glemme hvor sårbare vi er i starten, det er alt for lett å komme med meninger og råd.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal amme, men jeg vet at jeg skal gjøre det så lenge jeg føler at det er naturlig og så lenge jeg selv orker. Jeg vet hva som er best for mitt barn. Det gjør du også.
Først og fremst er det vår sak, noe jeg, Jonna og ikke minst Lykke skal bestemme. Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått til ammingen, det er ingen selvfølge.
La oss løfte mammaer, vi gjør en superjobb. Tenk deg godt om når du dømmer andre. For det gjør vi alle, men du kan gå i deg selv når du gjør det.
<3
Har du opplevd å få kommentarer på hvordan du er som mamma? Og hvis du ammet, hvor lenge holdt du på?
Veldig bra skrevet om et viktig tema!!! Opplevde akkurat det samme selv.
Jeg hadde et avslappet forhold til hvor lenge jeg skulle amme og tenkte at det fikk bli så lenge det føles naturlig og var nyttig for babyen min. Da babyen var rundt 9-12 mnd startet maset fra alle rundt om at jeg burde starte tenke på å slutte å amme, ink lege på helsestasjonen ga meg klar beskjed om at det beste for tennene til datteren min var at jeg heller gikk over til fast føde nå(!).
Men min realitet og hverdag var at jeg hadde en baby som nektet å spise fast føde, var så og si umulig å få hun til å smake på ting. Vi prøvde alt av anbefalt baby mat, frukt, grøt, ferdig mat, hjemmelaget mos av alt mulig man kunne tenke seg hun kanskje ville like. Men nei.
Dette ble en periode et stressmoment for meg da jeg ikke fikk i babyen min fast føde i takt med at alle rundt maste mer og mer om dette. Amme derimot gjorde hun som en Gud, lå alltid helt perfekt på graf-streken på vekt og vekst! God og rund, sunn og sprek baby.
Endte med at jeg (i skjul for folk) fullammet til hun var 15 mnd og ammet til 25-26 mnd alder. Først ved 15 mnd alder startet det å løsne med fast føde men brukte likevel puppen en del frem til rett over fylte 2 år. Da sluttet hun av seg selv helt naturlig.
Jeg personlig syntes dette føltes helt riktig og naturlig for oss, og kanskje som eneste mulighet da hun verken tok morsmelk erstatning eller fast føde før 15 mnd alder. Men jeg prøvde unngå å fortelle det til de rundt meg og løy til lege på helsestasjon for å komme unna med det. Har tenkt i ettertid hvor feil det er at jeg skulle føle skam over å gjøre det beste for mitt barn!!!
Jeg heier på deg!! <3
Jeg fullammet til rundt et år, var snakk om et par ts mat per dag, mer nektet hun. Jeg tror ikke på å presse barn til å spise, det kan fort bli en negativ spiral…høres ut som du har virkelig lyttet til mammahjertet <3 bra jobba!
Heia deg, og alle oss andre mødre! Jeg hadde som delmål at jeg iallefall ville amme frem til 1 år, og gjerne lengre hvis begge var komfortable med det. Nå er lille her 15 mnd og vi ammer enda 2-3 ganger til dagen. Usikker på hvor mye melk hun får i seg, men jeg tenker alt er bedre enn ingenting. Om det er tilfeldig at hun aldri har vært syk vet jeg ikke, men jeg er spent på om vi unngår sykdom også med barnehagestart. For min del merker jeg at de fleste ikke direkte tørr og si at de syns det er ekkelt osv, men mange som spør hvor lenge jeg har tenkt å amme, og som sant er sier jeg at vi ikke har satt eller har planer om å sette noe avslutningsdato.
Det støttes i hvert fall av forskning at det er gull for immunforsvaret! Lykke har vært masse forkjølet, men det mener jeg er fordi vi var så mye i åpen barnehage med andre babyer og foreldre. Aldri vært så mye syk selv, men siden i våres har hun ikke vært snørrete en dag. Veldig spent på barnehagestart jeg også :D
Helt enig! Selv ammer jeg en gutt på 16mnd og det ser ikke ut som om han vil miste interessen for det med det første. Jeg ser han fortsatt har behov for det, og for meg gjør det ingenting. Men kjenner også på de holdningen fra andre som mener det er på tide å slutte snart.. Jeg var også av den oppfatningen før jeg sto i det selv, at det holder vell lenge å amme en unge i ca. ett år. Dette sier alt om at man ikke bør ha noen meninger om slik når man ikke står i det selv. Alle barn er jo også forskjellige. Det er også synd at dette er den vanlige oppfatningen når det fra naturens side ikke er noe unaturlig med å også amme eldre barn enn ett år. Og at det bare er fordeler med det. Jeg synes det er veldig bra at du setter fokus på dette slik at man kanskje kan endre denne holdningen.
Fikk forresten Lykke morsmelk da du var på reise? Vurderer en helgetur uten barn etterhvert, men usikker på om far da bør tilby morsmelk på flaske eller om det går fint uten.
:)
Ja, det er liksom ikke noe vi burde mene noe om før vi har vært der selv <3 Jeg pumpet før jeg dro (og der nede for å lette på trykket og opprettholde). Hun drakk all pumpemelken ila første dag, og de to andre prøvde Jonna med havremelk. Jeg ville ikke gitt erstatning til en som er såpass stor, det er dessverre så mye tull i det, særlig den melkefri (skulle ønske jeg kunne si det ikke var det). Hun var i hvert fall ikke interessert i å drikke det, og klarte seg fint med vann. Hun var rett på pupp da jeg kom hjem, tror et par dager skal gå veldig fint! Lykke til <3
Oh yes, har hørt både det ene og andre fra helsesøster og venninne. Ammepolitiet lever fremdeles. Ammer jenta mi på snart 17 mnd både dag og natt og trives med det. Helsesøster mener det er skadelig for tennene med nattamming (noe det jo ikke er i følge ammeeksperter), så hun virker ikke helt oppdatert så jeg blåser i hva hun sier. Ei venninne pleier også å si at vi ikke behøver nattamme for babyen trenger ikke mat om natta. Jeg er enig i at hun nok ikke trenger mat om natta, men hun trenger nærhet og trøst når hun våkner opp. Og sikkert litt tørst av og til. Pupp er ikke bare mat, noe enkelte ikke helt skjønner?. Jeg overser alle kommentarer. Er så utrolig glad for at ammingen går så bra. Jeg hadde også keisersnitt og det gikk to uker før det kom melk så det var mye frustrasjon i starten. Jeg er så glad jeg kan gi henne denne goden som det er å kunne amme, mye kos både for meg og babyen.
Det er helt naturlig å amme på natten enda, pluss jeg gjør det som gjør at vi kollektivt som familie har det best. For meg og Jonna er det best at Lykke har det bra, at vi møter hennes behov for trygghet. Det er grunnlaget for henne som person, for hvordan hun skal ha det resten av livet og det er vel få ting som er viktigere i verden for meg enn det <3 heia deg <3
Jaaa!! Takk for dette innlegget. Ikke på vegne av meg selv, men for alle andre som føler seg presset til å slutte bare fordi barnet er over året. Sluttet selv å amme da min gutt var 6 mnd , men kunne ALDRI ha tatt meg friheten til å blande meg opp i ammingen til andre mødre. De fleste i 2019 vet at amming har utallige helsefordeler for både mor og barn. Gjør det du mener er best for ditt barn, du vet best❤️
Takk Oda <3 ikke alle kan eller vil amme lenge, det er helt greit. Jeg ville aldri kommentert andres valg til dem (eller bak ryggen på dem)! Så enig med deg at vi må få bestemme selv <3
Amming er gull! Det er bra du setter fokus på et sånt viktig tema. Virker som mange har lite eller ingen kunnskap om amming, inkludert meg selv før jeg fikk barn.
Barn nummer en ammet jeg til hun var 2 år og hun har kun hatt 10-15 sykedager fra barnehagen fra hun var 11 mnd til nesten 5 år. Tror amming og sunt kosthold er mye av årsaken til det. Allerede da barn nummer en var 8 mnd fikk jeg en sarkastisk kommentar (fra mannens tante) i form av «pupper hun enda?» Svigermor kom noen ganger med rare kommentarer om at jeg enda ammet mens hun var 1 år. Jeg er kjempeglad for at jeg ammet så lenge og da jeg sluttet var både jeg og datter klar.
Fikk andre barn i juni og planen er å amme han like lenge. Denne gangen er jeg 32 år og dermed tryggere i meg selv. Hvis folk føler seg støtt av at jeg ammer så får det være deres problem. Jeg sluttet å amme barn nummer en offentlig da hun var 9 mnd for jeg følte meg så unormal. Denne gangen skal jeg fronte langtidsamming og amme offentlig så lenge jeg ammer.
Alle kommentarer om hvordan man velger å løse ulike ting til sin baby er bare så unødvendig.
Jeg følger ikke saueflokken på flere områder, blant annet siden jeg ikke gir tran og grøt når den tid kommer.
Stå på videre, supert at du fronter dette viktige tema ??
Føler jeg har blitt så mye tryggere etter at jeg ble mamma <3 det betyr ikke at jeg ikke blir sår av kommentarer, men da sier jeg det til noen eller spør hva den som sa det mente, i stedet for å lure på om jeg har rett i mitt valg. Jeg tror også maten og amming har mye å si for sykdom, det vet vi ift immunforsvar og kosthold/amming! klem <3
Jeg ammet til 21 mnd. Holdt det skjult for de fleste, merket allerede da jeg ville ha ammefri rett etter perm da han var 11mnd at folk reagerte på at jeg ammet enda (!). Virker som de fleste som reagerer tror at mor på en eller annen måte tvinger ungen fordi de får noe ut av det selv, at de nesten seksualiserte det… det er et lite barn som bare vil ha det de alltid har fått- mat, drikke, nærhet og trygghet! Og for meg føltes det bare riktig og helt naturlig.
Ja, dette er bare så drøyt! Det er kjempe koselig å amme, det føles (i hvert fall for meg) helt naturlig. Tviler på at det er mange mammaer som tvinger barnet til å amme, det trengs i hvert fall ikke her :P <3
At enkelte velger å bruke energi på å kommentere andre familiers valg er for meg et mysterium? Synes selv det er ubehagelig å få kommentarer fra blant annet nær familie om valg vi gjør for vårt barn, vanskelig å la det prelle av. Tar meg selv i å bli påvirket uten at jeg kanskje er fullstendig bevisst på det! Kommet langt med å stole på meg selv i mine valg, men har fortsatt en vei å gå. Viktig å vise for barna våre og tenker jeg – at vi skal stå for våre valg og meninger, uten å dømme andre ??
Men altså – heia mødre og fedre ? ?? Og heia deg som setter ord på det ?
TAKK <3 er så enig <3
Jeg har en litt annen side av saken. Av medisinske årsaker hadde jeg ikke mulighet til å amme. Jeg har blitt trakassert offentlig av andre kvinner fordi mitt barn fikk flaske fra starten av. Fått fortalt rett i ansiktet at jeg er en dårlig og egoistisk mor som ikke «vil» amme mitt eget barn. Det endte til slutt opp med at jeg unngitt å gå ut en periode fordi jeg ikke orket mer. Dere som ammer skal bare være evig lykkelige for det, men hvis dere tror dere er så tabu å amme så prøv å ikke amme. Da er du virkelig fritt vilt.
Kjempeflott innlegg, og kunne ikke vært mer enig. Synes det er ubehagelig og ødeleggende å få kommentarer fra alle hold, som kollegaer, svigermor og folk jeg ikke engang kjenner. Det stikker hver gang, selv om det sikker er vondt ment av den som sier det. Selv skulle jeg gjerne ønske jeg kunne amme lengre. Men da gutten min var 8- 9 måneder, mistet han helt interessen. Uansett hva jeg prøvde, klarte jeg ikke å få han til å ta brystet. Han som hang i puppen helt frem til dette, og plutselig var det slutt. Det var faktisk veldig vemodig, da jeg ikke følte meg klar for å slutte.
Jeg får masse kommentarer. Det er det første barnebarnet på begge sider og alle har meninger. Jeg er egentlig uvanlig lite nærtagende, å strever ikke etter å være en bestemt type mor. Jeg bare er meg og enten så liker andre det, eller så gjør de det ikke. Min datter startet livet med kolikk og dette var det enormt mye snakk rundt. Nå om dagen dreier det seg om at enkelte mener hu burde bruke sko og at vi burde lære henne å sovne borte på kvelden og bare forflytte henne til senga uten at hu våkner. Tror aldri dette vil ta slutt.
haha, nei, vi må nok lære å takle det <3 godt å kunne få ut litt frustrasjon innimellom, sunt det
Fantastisk innlegg! Kjenner meg så godt igjen i det. Kjenner på det nøyaktig samme som deg her.. Syns det er bra at noen gir utrykk for det naturlige rundt ammingen slik det er fra naturen sin side og ikke gir etter for kulturen vår hvor man skal maks amme til barnet er 1 år, hvis ikke er det «ekkelt».