Dette året har vært så fint fordi jeg ble mamma til min lille skatt. Vårt lille mirakel <3 Det har også vært et av de tøffeste årene, men på en helt annen måte enn jeg har opplevd før. Jeg har lyst til å oppsummere året vårt, både fordi jeg elsker å lese slike innlegg selv, og fordi jeg synes det er så koselig å lage.
Januar
Jeg startet året som høygravid og utålmodig. Jeg var så klar for å møte Lykke at jeg ikke fikk ro i kroppen. Dagene kunne ikke gå raskt nok, og jeg brukte mye tid på strikking og redebygging. Jeg fikk et råd om å nyte de siste ukene eller dagene alene på en stund, og det bestemte jeg meg for å presse til mitt hjerte.
Siste bilde før fødsel på termindato <3
Februar
Dagen før termin hadde jeg kontroll på ABC og jeg nevnte for jordmor at jeg hadde begynt å «lekke». Rart hvordan det er helt normalt å snakke om slikt på blogg når det er gravidrelatert, haha. Uansett bestemte vi oss til slutt for å ta en test under tvil og den viste at joda, her var det fostervann på ferde. Resten av fødselen ble alt annet enn jeg hadde sett for meg, og det er noe jeg fortsatt ikke helt har bearbeidet. Jeg har bestemt meg for å gjøre det når jeg forhåpentligvis skal føde igjen en gang.
Vi startet altså februar med å få hilse på den lille skatten vår, Lykke Marie. Vi var blitt tre, og livet føltes komplett <3
De første ukene med Lykke ble ikke helt som jeg hadde sett for meg. Hun gråt mye, veldig mye, hele dagen og mye av natten. Jeg har ikke villet utlevere for mye, men mellom linjene stod det vel mye om hvordan jeg hadde det. Vi bysset timesvis hver dag, jeg raste ned i vekt der jeg stod og svinget bilstol, løp hjem med vognen og hoppet opp og ned i sengen med den lille bylten.
Mars
Vi feiret påske på hytta da Lykke var 8 uker og hun bare gråt, jeg husker at jeg bare ville hjem…på bilde ser jo alt fint ut, og det er noen av grunnen til at jeg vil dele. Ting er ikke alltid som de ser ut, men jeg synes likevel det er fint å ha tatt og delt fine bilder. Det ene utelukker liksom ikke det andre.
Da hun var 5 uker kuttet jeg alle melkeprodukter, og etter halvannen uke merket vi stor bedring. Det var likevel langt fra enkelt, og jeg tvilte mye på meg selv. Jeg følte meg som et ospeløv og ble mye påvirket av kommentarer fra kjente. Derfor trakk jeg meg tilbake fra bloggen, og det er jeg glad for i ettertid. Lykke trengte min oppmerksomhet, og jeg er så stolt over jobben jeg gjorde i denne tiden.
Skulle jeg gjort noe annerledes var det å ikke presse meg selv ut for å besøke andre, dra henne med i familiebursdager osv. Det ble bare stress, både for meg og henne. I slutten av måneden var vi i bryllupet til søsteren min, det er jeg selvfølgelig glad for at vi fikk til! Det hadde aldri gått om jeg fortsatt spiste melkeprodukter, så rart hvordan noe så «lite» kan endre så mye!
April
Lykke ble 3 måneder og hadde det stadig bedre. Da fikk jeg det bedre også! Det var en fin tid, ting ble stadig lettere. Endelig følte jeg at jeg taklet dette, og koste meg! Vi ble ordentlig kjent med barselgruppen vår, en fantastisk gjeng med jenter jeg har blitt skikkelig glad i. Jeg vil gå så langt som å si at disse jentene reddet dette året, de har vært en helt fantastisk støtte og vi har hatt det så fint sammen.
Det har aldri vært noen fasade blant oss, ingen sammenligninger eller «velmenende råd». I stedet har vi heiet på både babyene og hverandre. Jeg kjenner at jeg er skikkelig takknemlig for denne gjengen, og jeg unner alle å finne en så fin gruppe <3
Mai
Denne måneden trillet jeg masse turer med barselgruppen i sommervarmen som traff for fult denne måneden. Vi gikk i Lykkes første 17. mai tog, og feiret både nasjonaldagen og dåp. Lykke ble døpt i Bekkelaget kirke i dåpskjole sydd av hennes tipp oldemors gamle brudekjole. Det ble en fantastisk dag og jeg hadde så masse godfølelse da den var ferdig.
17. mai over og dåpen på bildene under. Jeg bakte verdens fineste kake, og jeg var faktisk skikkelig stolt over at jeg fikk det til! <3
Vi fikk endelig komme til en lege med spesialisering på allergi. Hun var overbevist om at den lille jenta som lå i vognen og sov på legekontoret umulig kunne ha allergi og ba meg straks spise som normalt. Jeg fulgte magefølelsen min og fortsatte dietten, noe som skulle vise seg å være lurt.
Juni
Lykke sovnet «alene» (altså ikke inntil meg med puppen) i egen seng noen ganger, Jonna fikk det til! Det jublet vi over så lenge det varte!
Jeg tok med meg Lykke på hennes første jobbtur med mamma og pappa som barnepass. Dette var aller første gang jeg var borte fra Lykke og det var først veldig tøft, men så ganske befriende. Jeg var vant til å ha henne inntil meg 24/7 så jeg husker jeg hadde litt panikk første gang de trillet og jeg ikke kunne se hvor de var. Det gikk jo fint og det var fint å kunne bare være meg noen timer. Jeg fikk masse ut av denne mastermind samlingen og jeg er så glad jeg turte å dra!
Juli
Vi fortsatte den glovarme sommeren hjemme, og selv om en aldri skal klage på varme, må jeg si at det ble i overkant varmt for en liten bebis. Jeg bar henne i bare bleia i bæresele og søvn ble ganske tøft i denne perioden. Det løste seg selvfølgelig til slutt og det ble i det minste mange mange tusen skritt på klokken min.
Jeg skrev om babymat og barselpermisjon noe som engasjerte mange. Det ble gøy å lage mat igjen, og jeg begynte å finne «tilbake» til den gamle Helene. Jeg fikk totalt dilla på smoothie, oppskriften finner du her.
Vi dro tilbake på hytta og Lykke og jeg gikk morgenturer hver morgen klokken 6-6.30, det var så godt å komme opp dit og kose seg. Jeg fikk i meg smør ved et uhell noe som resulterte i magevondt og at alle symptomene til Lykke kom tilbake. Vi bestemte oss likevel for å teste en gang til skikkelig, for å være helt sikre.
August
Lykke var i to bryllup, det ene hadde vi barnevakt til på kvelden. Vi fikk noen timer bare vi to som kjærester og det var så koselig. Jeg roet nervene med et glass vin haha, og vi testet melkeallergien til lykke ved å spise en hel bryllupsmiddag med melk. Det skulle vi nok ikke gjort, det endte nemlig med krise for magen til lille og jeg brukte mange uker på å få på plass ting igjen. De gode søvnrutinene vi hadde fått gikk rett vest etter dette.
Bæresele var gull for oss helt siden Lykke kom og jeg skrev et innlegg om mine erfaringer her. Jeg er så glad jeg hadde satt meg bittelitt inn i bæring før hun kom, det har reddet oss så mange ganger.
September
Lykke fikk babygrind så jeg kunne gå på do med henne i stuen. Det viste seg at hun ikke var spesielt interessert i å sitte der når jeg var i nærheten. Jonna har hatt mest bruk for den, hun liker visst å sitte der med ham. Jeg har hørt at dette er vanlig? hehe
Ellers hadde lillemor nå reist seg for lengst. Første gang midt på gulvet da hun var 6,5 måneder. Vi var masse i åpen barnehage og fikk mye skryt for den bittelille babyen som stod alene.
Denne måneden fikk vi også komme til en ny lege og Lykke fikk diagnostisert både melke- og soyaallergi. Det var deilig å få dette på plass, endelig slapp jeg spørsmål og hadde noe å slå i bordet med. Trist at det skal være slik, men jeg er glad jeg stolte på meg selv og stolte på magefølelsen min, ikke på den første legen.
Vi trillet også veldig mye i denne perioden, å sove inne var nemlig helt umulig. Så det ble gjerne to til tre lange runder om dagen på meg, og 20 000 skritt nærmest daglig. Jeg kjøpte meg skikkelig regnantrekk, både til meg og vognen, og gledet meg mye over varm kaffe med havremelk på tur.
Oktober
Lykke spiste stadig mer mat og jeg følte at det løsnet mer og mer. Gelegodt ble en favoritt, både hos henne og mange av deres små! Jonna kunne ha henne mer alene og jeg fikk mer tid til jobben min som jeg føler at er så stor del av meg!
Jeg var på epleslang med barselgruppen, og det ble foreviget med dette bilde.
Vi fikk testet den nye båten til mamma og pappa for første gang!
Vi var også masse i åpen barnehage og her ble hun mer vant til andre barn og voksne. Virkelig et tilbud jeg anbefaler og som vi er så takknemlige for!
Lykke knakk koden og begynte å gå! Fra hun var 8 måneder tok hun små skritt, men nå gikk hun virkelig! Stor stas og faktisk ikke så skummelt som jeg hadde sett for meg. Det har ikke blitt særlig med knall og fall, hun stod jo i to måneder før hun gikk så kanskje ikke så rart. Jeg synes tiden går veldig fort, og skjønner ikke helt hvor babyen min ble av?
November
November ble vel ganske lik oktober, unntatt at jeg jobbet stadig oftere da Lykke sov i vognen mer stille. Jeg så løsninger og fant smutthull der jeg fikk gjort ting. De fleste av barseljentene jobber igjen og da ble det naturlig for meg å jobbe mer også. Vi forberedte julegaver tidlig og planla å ha en rolig juletid, og det angrer jeg ikke på!
Lykke sa nå mamma, pappa og boff til hundene. De er favorittene og det første hun ser etter og snakker om når hun våkner om morgenen. De er ikke så interessert i henne annet enn når hun gir dem godbiter.
Vi koste oss med noen små turer ute på ettermiddagen med Lykke i dressen som familie på tre (pluss to firbeinte). Hverdagsøyeblikk <3
Desember
Den aller første julen med min helt egne familie, noe jeg har gledet meg til i så mange år <3
Jeg er så takknemlig for at det var akkurat Lykke som kom til oss. For at jeg har fått henne med verdens fineste mann, og at det er oss tre. Vi har så mange fine mennesker rundt oss og er rett og slett utrolig heldige. Denne julen har bare forsterket for meg hva som er det viktigste for meg.
Dette bilde oppsummerer vel egentlig året ganske bra fra start til slutt ikkesant?
Jeg vet at sikkert mange blir lei av å høre dette, men for meg har livet fått en ny mening etter at jeg fikk Lykke. Jeg føler at jeg hører til, at jeg har min gjeng som alltid er der. Det skal jeg jobbe for å beskytte.
Tusen takk for følge i år fine dere <3
Jeg gleder meg til 2019, da skal tarm, energi og velvære stå i fokus! Jeg lover deg masse masse god inspirasjon, oppskrifter og tips til hvordan du kan få ditt beste år. Jeg vil at du skal gløde i 2019 fine!
Godt nytt år <3
Karen-Christine says
Godt nytt år til dere! :D Jeg er helt enig med deg. Dåpskaka var skikkelig flott! Vår ble ikke helt som jeg så for meg, men fortsatt fin! Utviklingstrinn, så jeg hadde armene fulle og mann og svigermor måtte bare overta hele kakebakinga kvelden før og siden de ikke hadde øvd på pyntinga slik jeg hadde tenkt den fikk de ordne i vei selv :) Det har vært en ekstra fin jul med vår lille her til tross for at det var min første jul uten faren min! <3 Ikke klar for nytt år og å innse at permisjonen er over i mars! :p Det går så fort!!
heleneragnhild says
Jeg øver masse masse på å slippe opp og delegere mer, det må vi med disse små! Kake er liksom ikke det viktigste :D
Skjønner det er tøft med jul uten faren din, savner fortsatt min morfar ekstra i julen, det er jo en tid der vi skal ha alle rundt oss <3
Nyt den siste delen av permisjonen søte du <3
Natalie says
Så fint og koselig innlegg! Syns du skriver så bra :) Lurer litt på hvor eller evt hvilke sider du leste deg litt opp på om bæring? Vil gjerne gjøre det selv, nå når jeg endelig er gravid!(ivf) Håper du får en kjempefin start på 2019 med den fine familien din, jeg gleder meg til å følge deg videre <3
heleneragnhild says
Tusen takk Natalie <3 godt nytt år! Krysser fingrene for at dette blir ditt år! Jeg brukte nosk bæregruppe på facebook og youtube for å lære å bære :) stor klem <3
Elise says
Vår sønn på 6 mnd har også melkallergi, legen ville ikke høre på meg, vi var til lege 6 ganger på 1 mnd. Ble heldigvis henvist til sykehuset, de tok ingen prøver men ba oss om å prøve melkeerstading på resept uten melkprotein. Han er en helt annen unge nå, synd at det skulle gå 5 mnd før de hørte på meg. Det ble en veldig tøff start på barseltiden, jeg sliter psykisk og dette var virkelig en prøvelse. Har to barn, så det var ikke lett. Har ingen familie til å stille opp, så følte meg veldig alene. Jeg har hørt så mye negativt om melk, blant annet at det kan gi betennelse i kroppen. Tok dere tester for melk og soya?
heleneragnhild says
Uff, kjenner meg så igjen! Ikke greit!! Vi har fått anbefalt å ikke teste henne før hun er eldre, fordi testene ikke er sikre når de er så små. Vi testet med at jeg har spist melk eller soya og hun har såpass sterk reaksjon at legen er helt sikker. Håper han bare blir bedre og bedre, og at du får finere dager fremover <3