Helt siden jeg selv ble mamma har jeg kviet meg for å dele noe særlige meninger her på bloggen. Jeg har følt meg sårbar, sliten i perioder og rett og slett ikke orket. Jeg tror at dette er et godt valg når du nettopp har født. Når hjernen din bader i hormoner og du ikke sover stort. Men i lengden er ikke dette meg, det hjelper ingen at jeg gjemmer meg.
De siste dagene har jeg fått noen fine bilder og meldinger fra dere. Bilder av barn som spiser gelegodt og fra jenter som føler seg bedre. Som spiser riktig frokost og har gjort en forskjell i eget liv. Hvis jeg ikke tørr å skrive om mat, gode valg og si de tøffe tingene, blir det jo ingen endring.
Hvorfor er det så lett å få dårlig samvittighet som foreldre? Hvorfor blir diskusjonen opphetet hver gang? For er det et tema som river i hjertet og skaper debatt så er det jobben vi gjør som foreldre, og hvorvidt vi tar de riktige valgene for det mest dyrebare vi har.
Barnemat er dessverre et betent tema, og det er ikke noe jeg roper om når jeg er i åpen barnehage eller i barselgruppen. Jeg vil bare være en helt vanlig mamma når jeg er ute med Lykke, ikke en som maser på andre om hva de skal gjøre. Men her på bloggen vil jeg dele om dette, fordi dette er en blogg om ernæring og det jeg er opptatt av. Og fordi det er viktig at noen tørr å si det.
Jeg skulle ønske at jeg kunne si at ferdigmat er like bra. At en smoothie med frukt som er kokt på 120 grader i 40 minutter er like bra som en du lager hjemme. Slik er det ikke. Vi kan ikke putte monopolpenger i banken, og vi kan ikke bygge sterke og friske barn som skal bli sunnere enn oss selv på næringsfattig mat. Det er realiteten, så får vi selv bestemme og stå for egne valg. Les gjerne innlegget mitt om babygrøt for å lære mer om hvordan rådene og industrien fungerer.
Jeg har selv kjent på dårlig samvittighet når det gjelder barnet mitt. Jeg har kanskje ikke kledd på riktig, eller så har jeg ikke husket å pusse tenner den kvelden alt ble rot. Det skjer. Det har også skjedd at jeg har gitt ferdigmat, og kjent at jeg ikke turte å dele det. Hvorfor? Logisk mener jeg at jeg ikke har noen grunn til dårlig samvittighet, men så er det dette mammahjerte da. Heldigvis har dette blitt så mye bedre. Jeg vet jo at jeg tar gode valg som er riktig for oss. Og gjør jeg noe «feil» så kan jeg jo lære! Vi er ikke perfekte, vi kan ikke alt. Vi er hele tiden i prosess.
Jeg kjente særlig på dette under diskusjonen om eksponering av barn. Jeg har jo delt bilder av henne, og er en av disse sponsa bloggerne. Jeg skal ikke gå i den diskusjonen nå, men det fikk meg til å tenke. I stedet for å gå i forsvar hørte jeg på debatten, leste innlegg og bestemte meg for å åpne meg. Når vi leser ting som trigger oss, som får oss til å kjenne på vonde følelser og å føle meg misforstått er det lett å gå i forsvar. I stedet vil jeg prøve å tenke «hva kan jeg lære». Jeg sier ikke at jeg alltid får til dette, men jeg prøver. Jeg mener det er viktig!
Hadde vi alle prøvd å gå litt i oss selv, i stedet for forsvar, ville vi kunnet lære mer av hverandre. Jeg har blitt enda mer bevisst på hvilke bilder jeg vil dele. Jeg håper at jeg kan gjøre andre foreldre mer bevisst på hvilken mat de gir barna sine. Jeg skal ikke komme og fortelle hva du skal prioritere, det er opp til deg. Men kanskje kan jeg gi informasjon og inspirasjon, og kanskje kan det bidra til at flere prioriterer hjemmelaget mat. DU trenger ikke lage alt!
Kjenn etter. Kan du ikke nok? Søk informasjon! Det er så mye informasjon der ute nå at det er ingen unnskyldning å ikke vite. Har du ikke ork eller ønsker du ikke å prioritere å lage maten. Stå for det valget. Ikke skyld på venninnen din eller meg som blogger for at du har dårlig samvittighet. Ta valg du er stolt over, som du kan stå i. Da vil samvittigheten slippe, for da vet du i hjertet at du er bra nok, og at du gjør nok for deg og dine <3
Altså, hallo. Du har en blogg om ernæring. Også har du en baby. Trenger ikke være rakettforsker for å forstå at det kommer til å bli innlegg om babyer og mat på denne bloggen. Blir man støtt av det, så er man faktisk litt for sart. Det er sagt mange ganger, men må gjentas, det er faktisk HELT frivillig å gå inn her.
Jeg har baby som jeg prøver å lage mest hjemmelaget mat til. Det gjør bedre og smaker bedre syns jeg personlig. Dessuten lager jo både jeg og mannen omtrent kun hjemmelaget mat til oss selv, da bør barnet være like heldig. Likevel får hun også pulvergrøt. I noen perioder hyppigere enn hjemmelaget mat, og da kan jeg kjenne et lite stikk av dårlig samvittighet. Men det er da vitterligen ikke DIN skyld som blogger, haha, det sku tatt seg ut! Nei og nei. Jeg går jo inn hit nettopp for å få inspirasjon. Se hva andre gir babyene sine. Kjempespennende! Og fint med ny input. Fortsett akkurat som du gjør :)
(Og forresten,selv om du viser bilder av Lykke, føler ikke jeg at du utleverer henne :) Det virker som du har et veldig bevsst forhold til hva du deler og når. )
Tusen takk Tuva <3 det betyr mye for meg, særlig det siste der. Veldig sant det du sier om maten vi spiser selv vs det vi gir barna. De fortjener like spennende mat <3 Det er jo også pulvergrøt vi får beskjed om å gi på helsestasjon, så mange tror nok at det er det optimale. Derfor er det ekstra viktig å dele at det er ikke eneste løsning. Takk for at du deler ærlig og raust <3
Synes du har en fin balanse i forhold til eksponering av lille Lykke. Bildene og informasjonen du deler er på ingen måte over grensen etter min mening, og siden du har delt åpent om en vanskelig prøveprosess er det også fint at lesere som har fulgt deg gjennom dette får se bilder og høre hvordan det går med dere.
Jeg har selv blitt mor etter to prøverørsforsøk og flere år med prøving før det. Starten på mammalivet ble mye vanskeligere enn jeg hadde sett for meg på grunn av kolikk, refluks og problemer med amming. Frustrasjonen var stor etter mange søvnløse netter der jeg satt med en følelse av å ikke mestre mammarollen slik jeg hadde sett det for meg. Mine idylliske tanker om spebarnstiden ble rett og slett ikke slik jeg hadde tenkt og drømt om i så mange år. En tanke som gikk mye igjen hos meg var at jeg burde ta meg sammen å være konstant overlykkelig over å endelig være mor. Selvfølgelig var lykkefølelsen stor, men det var også mange vanskelige øyeblikk. Dette er et tema jeg syns du har belyst på en flott måte gjennom bloggen. Du har delt åpent og ærlig om vanskelige tanker etter en fødsel som ikke ble slik du hadde tenkt, og allergi som skapte mye frustrasjon de første månedene med Lykke. Jeg kjenner meg veldig igjen i mange av dine innlegg om barseltid og den frustrasjonen som desverre kan komme med den. Setter veldig pris på at du tørr å dele de mer vanskelige sidene av mammalivet som desverre alt for få snakker høyt om.
Tusen takk for at du tar deg tid til å skrive Stine <3 jeg var veldig usikker på hvor mye jeg ville dele i starten, jeg var redd for at folk skulle dømme meg for at jeg hadde ønsket meg dette, for så å klage. Jeg gikk også litt i selvmedlidenhet og spurte "hvorfor meg". Jeg liker å tenke at jeg får en utfordring for at jeg skal lære, for at jeg skal hjelpe andre. Om det stemmer vet jeg ikke, men det hjelper meg å tenke at det er en mening bak det. Å hjelpe min datter med tarm føles litt som å hjelpe meg selv. Hun skal ikke måtte leve med vond mage slik hennes mamma har gjort i så mange år. Også skal jeg dele så andre små og store mager slipper så mye vondt <3
Stå på Helene, det du gjør er svært verdifullt!
Du er god til å nå ut til mange. Jeg heier på deg.
Det gir meg glede å se alle de fantastiske bildene av Lykke, selv om maten er grunnen til at jeg søker fram innleggene dine.
Tusen takk Kirsti <3 det betyr så mye for meg! koselig at du synes det. Etterhvert vil det blir mindre Lykkebilder og mer mat <3
Jeg synes alt du har publisert på bloggen har vært nyansert og velformulert.
Kjenner meg igjen i det og ikke bringe babymat på banen. Likevel synes jeg det er synd at det er blitt sånn at noen kan være redd for å gi dårlig samvittighet til andre mødre med å fortelle at man lager babymaten selv.
Jeg husker jeg ofte ble spurt «er hun begynt med grøt?» Haha,som om det er det eneste man kan gi. Jeg brukte å svare «Nei, vi er ikke begynt med mat enda».
Helt enig i at hvis noen ikke prioriteter å lage maten selv så får de heller stå for det enn å komme med mange unnskyldninger. Har også hørt folk si «Jeg vil heller prioritere å være sammen med babyen enn å stå på kjøkkenet å lage mat».
Jeg håper det blir stadig større fokus på næringsrik og hjemmelaget babymat.
Jeg har ei jente på 4 år og er 11 uker på vei med nummer 2. Jeg har prioritert hjemmelaget mat til 4-åringen siden hun startet med mat i aller høyeste grad, men når nummer 2 kommer til verden føler jeg at jeg har enda mer kunnskap. Ernæring er skikkelig interessant ?
Stå på, Helene ? Du gjør en super jobb ?
Takk Anette <3 det er helt sant som du sier, jeg tørr nesten ikke si at jeg lager maten selv. De fleste ganger jeg snakker med helsevesenet har jeg også unngått spørsmål om grøt, enkelte ganger har jeg bare sagt at vi gir grøt. Det er som du sier helt lov å ikke prioritere, og da stå for det. Næringsrik mat er viktig for helsen, og jeg vil være med å bidra til bedre helse <3
Når mange av oss har levd på såkalt «ferdigmat» siden vi har vært spedbarn, hvordan kan det da ha seg at vi har bedre fertilitet enn deg, selve ernæringsguruen? Jeg tviler på at et barn i sjette klasse vil gjøre det dårligere enn et annet fordi det ene fikk yoghurt til lunsj mens det andre fikk hjemmelaget banansmoothie med quinoastrø den andre tirsdagen i leveåret, liksom.
Personlig tror jeg den massive eksponeringen av barnet ditt vil gjøre henne mye mer vondt i fremtiden enn noe du velger å gi henne som barnemat før hun har fylt året.
Så har vi de evige kverrulantene da… kanskje du skal finne det en annen blogg å lese? Hvis du ikke har interesse for kosthold og babymat så sier vel kanskje overskriften på bloggen her at dette ikke er noe for deg? Helene har vel heller ikke påstått at barn som får ferdigmat gjør det dårligere på skolen enn barn som får hjemmelaget .. hun skriver om sine anbefalinger knyttet til kosthold, noe hun har full rett til med utdannelse innen ernæring. Hun har vel heller ikke påstått at hun er noen ernæringsguru, men heller understreket at sitt kosthold er det beste for henne selv og for Lykke.
Den linken du knytter opp mot fertilitet er rett og slett bare kvalmt, sier mer en tusen ord om hvordan du er som person når du har et behov for å komme med slike bemerkninger på en blogg du selv har oppsøkt.. kanskje du kjenner på dårlig samvittighet for noe selv? Er ofte da vi rakker ned på andre….
Du har rett, kommentaren min var ufin og unødvendig. Beklager. Lister meg ut nå.
Her trengte jeg visst ikke si noe ;)
Ikke tro at du er noe Helene, enig med lene
For en latterlig og bitter kommentar.
Takk igjen for et flott innlegg. Du både reflekterer og skriver godt. Jeg har selv to barn. Eldstemann fikk i begynnelsen mat laget fra bunnen, men da både helsesøster og helsestasjonslegen var åpenlyst svært kritisk til dette, ble jeg veldig usikker på meg selv og stoppet med dette. Da du la ut innlegg om babygrøt var jeg gravid med nummer to, og jeg viste at jeg ville få dårlig samvittighet av innlegget ditt. Jeg valgte derfor den gang å ikke lese det. Nå som nummer to skal begynne og få mat fant jeg det frem, fordi jeg ønsker jo å lage mat denne gangen også, men har nå mer kunnskap. Jeg vil bl.a. gi deg noe av æren for dette. Selv om første mann ikke har fått helt optimalt kosthold den første tiden er det jo ikke sånn at jeg har «gitt opp» hos han, men ser nå på det å «starte på nytt» med nummer to som en flott mulighet til å introdusere mat jeg nå mener er best, samt redusere det jeg ikke ønsker å ha for mye av, for familien. Heldigvis liker storebror havregrøt og smoothie, som lages på «Helene-måten», så han har også fått mye gode næringsstoffer i seg. Han er også glad i surdeigsbrød, hurra! Poenget mitt med denne lange kommentaren var å rose deg for arbeidet ditt, og fortelle at jeg ofte henter inspirasjon fra oppskirfter i arkivet ditt. Jeg var ikke klar for å lese om babygrøt da du la det ut, men nå var jeg veldig glad for å ha det tilgjengelig. Mange klemmer fra fast leser <3
Heier så på deg Helene! ? jeg har ikke barn(enda), men har lest bloggen din i mange år for min egen del. Selv om jeg kan mye selv, er det alltid mer å lære og godt med andre sine tanker og innspill. Det synes jeg du er kjempegod på! Både når det komme til oss voksne og barna❣️ Du legger frem dine meninger på en saklig og ordentlig måte, ofte med ekstra informasjonslenker for de som måtte ønske det. Synes du gjør en kjempejobb jeg, og håper du holder det gående på samme måten fremover og. Vi trenger sånne som deg som tørr å si fra. Heia heia!
Tusen takk Ingjerd <3 du er god som gull!
Ikke tro at du er noe Helene, enig med lene. Jeg kjenner flere med sykt gode karakterer og spreke folk uten slik «mat» som Helene.
Jeg vet om folk som spiser. Normalt og ikke mye sånn Helene mat,den ser lite appetitelig ut, bestandig tatt vekk helt vanlig ting.
Helt normal mat, ikke mer eller mindre. Sier ikke at man skal spise godt, men man trenger ikke å spise surdeig, rare smør og melk og rare smoothies…. hahaha og ta med mat over alt
Man kan kjøpe, finnes god mat med næring på kafe også om man orker å se. Og man kan kose seg også. Det å lage sjokolade og lage rare julekuler er tull. Man kan leve med den middagen som finnes. Julematen er normal for normale folk. Man trenger ikke bli hysterisk. Spis vanlig.mat. på nettet finnes det sunne oppskrifter uten alt tull som man ser her
Koffeinfri kaffe, hahahaha. Alle voksne tåler det om de ikke er syke da