Jeg trodde aldri jeg skulle skrive om dette i sosiale medier.
Dette er veldig personlig, men jeg har lyst til å dele fordi det har hjulpet meg så mye å lese andres historier. Takket være modige kvinner fra hele verden har jeg nå tatt et stort valg for meg selv.
Hver gang jeg forteller en ny venninne at jeg har silikon får jeg et ganske sjokkert ansiktsuttrykk tilbake, haha. «What, har DU det? Hadde jeg aldri trodd». Jeg har til og med sittet rundt middagsbord der plastisk kirurgi og silikon har blitt latterliggjort. Da har jeg alltid sagt at jeg har silikon, haha, det er jo bare gøy. Det viser bare hvor mange fordommer vi kan ha.
Jeg har faktisk aldri blitt spurt via sosiale medier om jeg har silikon, og det tror jeg egentlig går mest på at jeg aldri viser det frem. Likevel har jeg nå lyst til å dele, ikke for å være åpen om plastisk kirurgi, men fordi jeg vil dele hvorfor jeg nå tar dem ut.

Før jeg deler min historie vil jeg bare si at jeg dømmer ingen for å ville ta eller ha silikon. Det sier seg på en måte selv, siden jeg selv har det, men hvis du har silikon og trives så heia deg. Jeg vil bare dele dette, fordi å lese andres historier har hjulpet meg så mye <3
Hvorfor jeg tok silikon
Alt startet da jeg var rundt 19 år. Jeg hadde et veldig dårlig forhold til mat og kroppen min, etter en lang periode med ME hadde jeg et sterkt behov for å kontrollere noe i livet mitt. Jeg ble helt besatt av hvordan jeg så ut, overtrente og spiste alt for lite. Så fant jeg ut at jeg ville ha større pupper og at jeg kunne endre dette ved å operere meg. Det var på denne tiden veldig trendy med store pupper og jeg overbeviste meg selv om at hvis jeg bare endret dette ved meg selv ville jeg bli fornøyd, da ville jeg bli lykkelig. Dette er både vondt og ganske flaut å skrive, men sånn var det. Så mange kjendiser jeg så i medier hadde silikon og mange var åpne om det. Det som skremmer meg mest var hvordan det å ta en unødvendig operasjon ble fremmet som helt normalt. Det er et stort problem. Jeg er ikke imot plastisk kirurgi, men at det sees på som no big deal er jeg sterkt imot.
Mamma og pappa ville selvfølgelig absolutt ikke at jeg skulle gjøre dette, men da jeg var 20 år la jeg meg likevel under kniven den 8. mars (kvinnedagen, for en ironi). Først var jeg veldig fornøyd, men det tok ikke lange tiden før jeg merket at jeg ikke trivdes med å vise de frem. Det var jo bare ubehagelig at menn stirret ned i utringningen min, jeg likte ikke den typen oppmerksomhet. Gikk jeg i en stram singlett så syntes jeg det kunne se litt vulgært ut, det var bare ikke meg.
Hvorfor vil jeg fjerne dem?
Da jeg gikk gjennom prøverør snakket jeg med min venninne Line som akkurat hadde tatt ut sine silikonimplantater. Hun lurte på om jeg hadde vurdert om mine kunne skape problemer for meg. Jeg avfeide det helt, jeg ville vel ikke høre det. Jeg meldte meg likevel inn i denne gruppen og leste litt om breast implant illness (BII). Det eneste jeg ønsker meg var å bli gravid og jeg hadde «ikke tid» til å operere, derfor la jeg det bort. Det var likevel en liten stemme som kom snikende, kunne puppene mine være problematiske?
Så fikk jeg min nydelige, etterlengtede Lykke og heldigvis fikk jeg til å amme selv med silikon. Jeg klarte ikke helt å riste av meg denne følelsen av at disse puppene ikke var bra. Hele tiden har det dukket opp podcastepisoder og artikler som har fått meg til å tenke.
En dag hørte jeg en episode på podcasten til Angie Lee og jeg fikk tårer i øynene da jeg hørte henne snakke om hvordan hun endelig kunne puste da hun våknet fra operasjonen. Det viser seg at det er hundretusener av kvinner som nå enten vil eller har fjernet silikonen (eller saltvann, de er også laget av silikon selv om de er fylt med vann). Å høre dem fortelle hvor bra de følte seg, hvordan de kunne puste igjen og klemme kjæresten og barna sine helt helt inntil seg, det rørte noe i meg. Jeg vet ikke om mine implantater er skyld i noen av mine plager, men jeg vet at de ikke gjør noe godt for kroppen min.
Og før du sier dette ikke finnes, at det er helt trygt. Tenk litt over hvordan det er for kroppen din at det er to store plastposer trykket inn over lungene og hjertet ditt år etter år. Å ha et fremmedlegemene i kroppen over så lang tid kan trigge immunforsvaret. Tenk hvor mye kirurgene tjener på dette, for ikke å snakke om de som produserer implantatene. Nå har leger i flere land gått ut og sagt at de aldri vil operere inn silikonimplantater igjen. De ser at deres pasienter får tilbake helsen sin etter mange år med plager. I Nederland er det nå lovpålagt å advare pasientene om breast implant illness, og FDA har startet massiv forskning på BII. Det er helt sant at det ikke er forsket nok på, alle får ikke symptomer, men er det verdt det?
Har jeg BII?
Jeg har aldri hatt noen problemer med selve innleggene, men jeg har hatt mange diffusje helseproblemer som kjevesmerter, uren hud, hormonubalanser osv. Jeg har hatt ME diagnose og føler meg i dag frisk, men jeg føler absolutt at jeg kunne følt meg enda bedre. Jeg er bare ikke villig til å ta risikoen lengre, særlig etter at det kom frem at implantater kan øke risiko for BIA-ALCL, en type kreft som er svært vanskelig å oppdage. På et tidspunkt er det lurt å bytte dem og jeg er ikke villig til å operere inn nye.
Helsen min er det viktigste jeg har. Den gjør det mulig for meg å leve det livet jeg ønsker, og den er jeg ikke villig til å redusere. Kanskje vil jeg ikke merke noe, men hva om jeg gjør det?
Jeg elsker å leve en naturlig, holistisk livsstil, og det føles ikke riktig for meg å ha plast i kroppen min lenger. Jeg ønsker å fremme at du ikke trenger å endre kroppen din for å elske deg selv, kanskje vil du som meg angre 10 år senere. Som 20 åring var jeg ikke klar for å ta en slik livslang beslutning og jeg skulle ønske jeg kunne lest om andres opplevelser 10 år senere. Igjen vil jeg si at dette ikke er for å dømme, men kun for å si at tenk deg godt om før du endrer kroppen din. Jeg var fornøyd med de nye puppene mine, og ingen la press på meg om at jeg skulle skaffe dem. Likevel føler jeg at jeg tok dem av feil grunn, For meg har det vært tungt å bære at jeg var villig til å skjære inn i kroppen min fordi jeg trodde det ville gjøre meg lykkelig og gi meg god selvfølelse.

Hva nå?
Jeg skal operere allerede på tirsdag og gruer meg litt, men er mest glad for å endelig å dette overstått. Det jeg er mest redd for er at det skal skje noe galt slik at jeg ikke kan amme neste barn, selv om kirurgen har sagt at det skal gå helt fint. Jeg har også lest mange historier om andre som har ammet etter inngrepet. Narkose skremmer meg litt, mest fordi jeg har Lykke og nå plutselig kjenner mer på redsel for døden enn før. Jeg hadde også løyet om jeg ikke tenkte på hvordan jeg vil se ut. Likevel er jeg helt sikker på at jeg vil dette og har planlagt det i to år. Jeg tror jeg er så klar som jeg vil bli.
Jeg kommer til å dele om operasjonen og hvordan jeg skal gi kroppen min den beste pleie etterpå. Jeg legger også ved noen av menneskene jeg har fulgt, gruppene og noen dokumentarer hvis du har lyst til å lese mer.
Har du spørsmål er det bare å spørre, send eventuelt DM så kan jeg svare der eller legge ut anonymt.
Karissa Pukas sin historie (instagram highlights og youtube
Dokumentar om BII fra BBC, en annen kan du se her
Tusen takk til Line og Jonna som har støttet meg gjennom dette valget, og takk til deg som leste min historie. Min viktigste verdi er ærlighet, og selv om dette er både sårt og personlig, føles det også viktig og fint å dele.
Vi er fine akkurat som vi er og jeg håper at Lykke får vokse opp i en verden og et miljø der hun blir hyllet for det hun er og ikke føler at hun må endre utseende sitt for å være bra nok. Kanskje kan denne historien en dag hjelpe henne å forstå at å endre kroppen ikke kan gjøre deg lykkelig, det skaper du selv <3
Så fint at du deler. Viktige erfaringer. Masse lykke til ❤️
Lykke til fine du💞✨💞😘
Tusen tusen takk <3
Så Bra! Æ heier på deg! Lykke til med kommende ny fase💛🌷
Riktigvalg❣️
Takk <3 <3
Tusen takk <3
Det er så sant😘fint at du deler din historie.. Du har kjempe god selvinnsikt og har funnet verdiene i livet som virkelig betyr noe.. Modig er du. Jeg harselv fatigue. Takk for all inspirasjon. Jeg er er så opptatt av å lære mest mulig om sunn mat som styrker immunforsvaret.. Du inspirer meg 🤩😇
Wow, tusen takk for så fantastiske ord!! Klem <3
Hei Helene Ragnhild!
Takk for at du deler.
Du er ei klok og vakker ung dame og dette valget er jo både gjennomtenkt og bra for kroppen.
Jeg krysser fingrene for deg på tirsdag og sender gode tanker til deg.
Lykke til!
Klem fra
Borgny
Tusen takk Borgny <3
Takk for at du deler. Veldig nyttig å lese om dine erfaringer 😊 Jeg håper det går bra på tirsdag!
Tusen takk <3
Viktig historie og tanker som du deler.
Og så vil jeg samtidig bruke anledningen til å si at jeg syns du skriver veldig mye bra 😊
Lykke til med operasjonen 👍🏻
Takk <3 <3
Så tøff du er. Lykke til❤
Tusen takk <3
Så fint at du deler dette,det står det respekt av. Masse lykke til,det går nok kjempe fint.
Tusen takk <3
Lykke til. Klok avgjørelse 👌🏆.
Tusen takk <3
Flott at du velger å dele,det er viktig. Masse lykke til med operasjonen!
Tusen takk <3
Så utrolig fint og godt at du deler alle disse følelsene og tankene. Masse lykke til med operasjonen❤️
Tusen takk Marie <3
Hei.
Lykke til..har gått igjennom det samme som deg. Valgte for noen år tilbake å fjerne dem. Da jeg plutselig hadde hovne lymfer under arm som viste seg i etterkant at protesene svetta og dette kom ut i kroppen min. Sånt blir ikle fortalt kam skje. Mem lykkelig med silikon pupper var jeg de første årene.
Så skummelt!! Ikke greit :( bra du fjernet de!
Lykke til, viktig budskap kvinner må slutte å legge egenverdet i hvordan vi ser ut .naturlighet og sunnhet er det vakreste uansett ❤️
<3
Lykke til ❤️
tusen takk <3
Du er enestående og så tøft av deg å dele din historie ❤️❤️
Tusen takk <3
Takk for at du deler dette! Tok selv silikon for syv år siden, og jeg har angret lenge. Som du sier blir man absolutt ikke lykkeligere av å endre utseende sitt på den måten. For meg har det alltid føltes unaturlig, til tross for et nokså «naturlig» resultat. Likevel er det ikke meg. Jeg har heller ikke turt å stått for det, så i sosiale setninger hvor silikon har blitt latterliggjort har jeg bare følt på ekstra skam. Etter å ha lest dette har jeg enda mer lyst til å få det fjernet selv. Akkurat nå ammer jeg (og skal nok gjøre det ett år til), men kunne virkelig ønske jeg kunne bestilt time i går for å få de fjernet :( igjen – takk for at du deler <3
Så trist du føler det sånn, jeg prøver å tenke at vi ikke skal dømme noen, jeg jobber med meg selv og vet at jeg selv har fordommer. SÅ derfor føler jeg ikke skam, for jeg tenker at 1. de vet ikke hva de snakker om 2. de ser tydeligvis ikke at du har silikon siden de sier slikt foran deg. Heier på deg <3
Så fantastisk at du deler dette!
Jeg har selv grublet på dette i lang tid og bruker mye av tiden min om dagen til å Google tema og andres erfaringer. Har vært på to konsultasjoner og fremdeles veldig usikker. Tok silikon for 9 år siden som 19 åring og føler selv at kirurgen bagatelliserte inngrepet og hvor enkelt det var. Jeg fikk beskjed om at de varte livet ut og at det var null problemer med det. Senere har jeg forstått at de må skiftes med tiden og at graviditet og amming kan føre til komplikasjoner som innkapsling. Jeg står nå ved et veiskille hvor vurderingen går på om vi skal prøve å få barn med silikon eller om jeg skal fjerne silikonen og prøve over nyttår. Denne vurderingen syns jeg er så vanskelig. Jeg er redd for at implantater kombinert med amming vil ødelegge brystene og at huden vil strekke seg så mye at jeg er avhengig av et brystløft etterpå. Jeg er også redd for at ammingen vil bli komplisert og at de vil fylle seg opp fort pga implantater (har 390 i hvert bryst, over muskel, ser naturlig ut).
Samtidig er jeg redd for hvordan jeg vil se ut uten implantater. Jeg hadde nærmest ikke bryster før og vet ikke hvordan jeg vil trives med det. Jeg har ingen komplikasjoner og et naturlig resultat og ingen andre vet om at jeg har silikon enn de jeg har sagt det til. Men jeg er lei av plastikken og hvor i veien de er i en del sammenhenger og har egentlig vært det i lang tid. Jeg anbefaler ingen å ta silikon, samtidig dømmer jeg ingen som velger å gjøre dette. Selv om jeg ikke likte brystene mine før, skulle jeg gjort mye for å gå tilbake til 19 år gamle meg og si at jeg ikke hadde trengt plastikken..
Ser frem til å følge deg på denne reisen og lese om dine erfaringer.
Takk for at du deler, føles så trygt for meg å ha flere som kjenner på det samme. Gleder meg masse til tirsdag, men også nervøs selvfølgelig. Forberedt på det værste, hehe…
Lykke til 🥰
Tusen takk <3
Jeg var i akkurat samme situasjon, jeg hadde silikon i 17 år(!) Tok det når jeg var 18. Tok de ut i nov i fjor og er såå fornøyd ! Pupper er ikke så viktig lenger, og jeg er mer trygg på meg selv. Ikke store inngrepet å ta de ut. Jeg hadde regnet med mange dager i sengen (var forferdelig å sette inn) men etter 3 dager var det nesten ingen smerter. Små tomme poser som ikke fyller ut den minste bh’en har jeg nå, men jeg er litt glad i de 😉De er mine, naturlige og jeg trenger aldri tenke på å bytte ut proteser igjen. Jeg står så fint i å være meg selv igjen. Har jo opplevd fine pupper i hele hele 20 årene😊 jeg tipper du kommer til å bli for fornøyd og tenke at det er en befrielse ! Masse lykke til på tirsdag. Det kommer til å gå så bra !Deilig å tenke på at man er frisk og naturlig!
Så bra du er glad i de, det synes jeg du skal være <3 <3 takk for at du deler med meg, tøff er du <3
Hei Helene!
Så bra at du deler et så privat emne, jeg synes du har fine synspunkter rundt dette. Har aldri hatt silikon selv, men kjenner selvsagt noen som har og har begynt å tenke på å få det fjernet.
Som du selv sier så er det ikke silikonet som gjør deg lykkeligere og at du har tenkt nøye gjennom dette. Din historie vil hjelpe mange og kanskje tenke seg om to ganger før de gjør et inngrep, som de senere vil angre på.
Ønsker deg lykke til på tirsdag og tror du vil være like lykkelig når operasjonen er over.
Hilsen
Toril Elsæther
Tusen takk Toril <3
Du er tøff jente som deler en slik historie. Ønsker deg varmt lykke til og håper du får en bedre kropps følelse etterpå Helene Ragnhild❤❤
Tusen takk Liv <3
Hei,
jeg er så imponert over deg og så berørt så tårene bare renner. Du treffer mange av mine tanker selv om vi er langt fra hverandre i livsfase og alder. Jeg ser frem til å lese om hvordan det gikk med deg på tirsdag og tiden fremover. Lykke til! Du er utrolig ekte!
Tusen takk Elin, veldig rørt selv av alle de fine ordene dine! klem <3
Hei Helene Ragnhild!
Tusen takk for at du deler din historie, det betyr så utrolig mye for veldig mange! Du er et forbilde🤩 ønsker deg masse lykke til med operasjonen💗
Det betyr så mye for meg Veronica <3 tusen tusen takk!
Hei.
Så bra at du deler dette, det kan nok bety noko for fleire som er i same situasjon.
Du er veldig inspirerende, og eg heier på deg. Lykke til med operasjonen.
Tusen takk Anne Brit <3
Modige Helene. Wow, takk, og masse lykke til ❤️❤️❤️❤️
Tusen takk for så gode ord Hilde <3
Lykke til ♡
Jeg fjernet mine i november 2019, bare happy med mine lille søte bryster i dag. Hadde de i meg siden 2008, jeg ammet 2 flotte gutter år etter år, 2010 og 2011. Helsen min gikk nedover snikede, helt utbrennt, (pykisk og fysisk) 2017, aldri syk ellers før i mit liv. Bestemte å fjerne de etter et år med undersøkelse om BII, facebooksiden Nicole og healing ( eller hva den heter). Hadde aldri noe galt med silikonbrystene, men ville de ut og ville helsen min tilbake. Viktig å rense kroppen med detox ca 2 mån + etter operasjon. Dette vil gå veldig bra hos deg du er flott, smart dame, jeg heier på deg. Ta ansvar for deg selv, ingen annen som gjør det,
tui tui♡
Hilsen Nana
Takk for at du deler med meg <3 jeg har faktisk fått satt opp et program med masse urter etter operasjonen, så spent! Skal dele det også <3 klemmer <3
Så modig av deg å dele dette, Helene Ragnhild! ❤️ Det går nok helt fint på tirsdag❤️☺️❤️
Tusen takk for gode ord <3
Kloke du ❤️
<3 <3 <3
Så utrolig godt skrevet. Følte jeg lærte mye jeg aldri har tenkt på – et ekstremt vitkig innlegg i debatten om silikon. Mange sider ved dette som aldri snakkes om eller kommer frem – det blir liksom bare hyllet. Du er et godt forbilde!
♡ det er bare å glede seg. Ta en dag om dagen. La kroppen få lov å heal-e seg selv på sit eget tempo.