Det er så lett å fokusere på alt som går trått, alt vi savner og alt vi ikke rekker. Det vi ikke får til. Jeg går i hvert fall i denne fellen ofte.
Her om dagen satt Lykke på kjøkkenbenken, noe hun ofte gjør. Vi stekte pannekaker og Jonna sa noe som fikk meg til å tenke.
»Var det ikke dette du drømte om»?
Er det ikke rart hvordan vi kan glemme? Jeg har nesten glemt hvordan jeg drømte om en liten jente, som satt på benken med meg og laget mat. Heldigvis kan vi alltid minne oss selv på det, at vi faktisk lever drømmen.
Og jeg håper hun skal sitte her i mange år <3
Små krøller i nakken, blåbær på fingrene og en nysgjerrighet på livet. Tenk at akkurat jeg skulle få være mammaen din.
Dere som har barn vet at det er slitsomt til tider. Jeg har fått en helt annen utholdenhet, alt går jo. Å stå opp kl 4 flere uker på rad, full jobb kombinert med full permisjon og trass kombinert med lavt blodsukker.
Vi opplever det alle sammen, men jeg nekter å delta i denne kollektive klagesangen om at barn er ork. Ingenting som er verdt noe kommer gratis mener jeg. Det krever så mye innsats, men jeg høster godene ganger 1000.
Der vil jeg legge fokus! De gode klemmene, lekenheten og latteren. Aldri før har jeg følt meg så i kontakt med hvem jeg er, hva jeg vil, hvordan jeg vil være og leve.
Snart er det barnehagestart og livet snus litt opp ned igjen, en ny omstilling. Jeg vet ikke om jeg er klar, men jeg vet at jeg skal klare det, det har jeg nemlig bevist for meg selv <3
Synne says
Så fint innlegg :) har ingenting med inlegget å gjøre, men jeg har en sønn på 6 mnd. Har nettopp startet med middag, men han bare brekker seg av alt jeg lager.. har gått litt tom for ideer. Lurte på om du har noen råd til mat som kan funke? Er litt lei av å stå på kjøkkenet å lage mat han nekter å spise :P
heleneragnhild says
For meg høres det ut som om han ikke er helt klar for mat, men jeg kan selvfølgelig ta feil! Grønnsakskilde var gull her, søtpotet og aprikos var en stor favoritt, men Lykke ble fullammer til nesten 7,5 mnd, hun var bare ikke interessert og spiste veldig lite frem til hun var året
Synne says
Kan være han ikke er helt klar ja. Men samtidig elsker han grøt og frukt..søtpotet og aprikos hørtes godt ut, han elsker aprikos. Brukte du ferske eller tørkede?
heleneragnhild says
Babyer elsker søte smaker, morsmelk er tross alt søtt. Jeg hadde i økologiske, tørkede, kokte dem med søtpoteten :)
Synne says
Takk for tips ?
heleneragnhild says
<3
Oliva says
Nydelig skrevet <3
heleneragnhild says
Takk <3
Henriette says
Jeg er uten barn og jobber mye med ett tankesett om det er verdt å få ett vesen som det snakkes så «stygt» om. Barn omtales alltid med en men i setningen. «jeg er veldig glad i barnet, men jeg er utrolig trøtt»,»det er det mest krevende, slitsomme og utfordrende jeg har vært med på, men jeg hadde ikke valgt det bort».
I en hverdag der energi er ett tema, lurer jeg på hvordan man kan velge å ønske noe så omveltende og altoppslukende inn i livet. Kun en gang har jeg opplevd at en småbarnsmor har sagt at hun ikke opplever situasjonen som krevende. Dette var fordi hun hadde forventet å leve i total unntakstilstand fordi hun hadde hørt så mange negative ting og forberedte seg på det. Så hun var strålende fornøyd.
Mitt poeng er at jeg syns det er fint du ikke henger deg på klageropet, for uten at jeg kan si om det er grunn for å klage eller ikke siden jeg ikke selv er mor, så mener jeg det setter og gir negative ringvirkninger for mødre/fedre der ute. I mitt yrke blir vi lært opp til at vi skal snakke positivt på bla personalrommet, for hvis ikke smitter det og dette går utover hele arbeidsplassen og arbeidsgjøremålene. Dette me er jeg også gjelder i foreldrerollen?
Thea says
Dette var 100 % gjenkjennelig, hilsen en annen barnløs :)
heleneragnhild says
Ønsker deg alt godt <3
heleneragnhild says
Å, denne er så vanskelig! Jeg kjemper med det selv, fordi det er veldig tøft å få barn. Også er det veldig ulikt for alle, men vi har en tendens til å sammenligne oss veldig. Jeg hadde aldri sett for meg at Lykke skulle ha alvorlig allergi og ha så mye vondt de første månedene. Det var vondt og tøft. Det første året sov jeg aldri mer enn 3 timer i strekk (og det var i seg selv sjeldent). Så jeg skjønner veldig godt at folk klager. Samtidig så synes jeg ikke vi skal klage på at vi må være sammen med barna våre, at de er aktive, at de bråker, at de griser og at de våkner på natten. For dette er normalt! Nå som Lykke ikke er plaget med magen synes jeg det er kjempe koselig, så klart er det mye «jobb» og jeg kan bli litt frustrert når venninner uten barn klager over å ha sovet dårlig en natt eller at de virkelig trenger en ferie med mannen fordi de ikke har hatt det på 6 mnd. Men de har jo ikke noe å sammenligne med! Synes uansett at det er viktig å være bevisst egen klaging og tenke over det som er bra. Det er der jeg vil ha fokus som jeg så ofte skriver. Er langt fra perfekt, det er heldigvis ingen. Hvis du ønsker deg barn så anbefales det i hvert fall fra meg, jeg har aldri hatt det bedre og det er nesten for kvalmt å si høyt. Kanskje det er derfor så mange klager i stedet? Stor klem og takk for en så ærlig og fin kommentar <3