Det har skjedd mye med meg det siste året, og jeg jobber med å finne og bli kjent med meg selv på nytt. Har du noen gang følt det slik?
Går jeg tilbake i gamle innlegg føler jeg at jeg hadde en klar stemme, jeg delte meninger, personlige tanker og følte meg så trygg på det. Selvfølgelig føler jeg at det er ting jeg har skrevet som jeg ikke er enig med lenger, vi endrer oss hele tiden som mennesker og jeg ønsker å være i vekst. Jeg var også mer bombastisk, men det kommer kanskje en større forståelse med alder og barn, hehe.
Som nybakt mamma følte jeg at jeg trengte å stå stødig i meg selv, uten å få så mange kommentarer og meninger fra sosiale medier. Derfor fjernet jeg meg litt fra bloggen, den ble ikke den dagboken den en gang var. Men nå føler jeg meg klar for å åpne mer og dele mer.
Jeg vet at det har hjulpet andre, men først og fremst meg selv å være åpen om for eksempel ME, prøverør og barseltiden som ble tøff. Hvis jeg skal gjemme meg føler jeg meg mindre som meg selv, og det vil jeg ikke.
Jeg vil ikke være redd for å dele, for å si hva jeg mener. Ikke fordi min mening er viktigere enn andres, men fordi jeg har lyst til å tørre å snakke om det andre kanskje også føler, men ikke tør å si høyt. Ærlighet er min viktigste verdi, det er meg <3
Tørr du være ærlig? Eller er du redd for å si meningen din?
Hei! Har du en Mail du kan kontaktes på? :-)
helene.ragnhild@gmail.com :)
Dette var et fint innlegg. Gleder meg til flere innlegg hvor du deler av deg selv og deler oppskrifter ?
Å være tro mot mine verdier er noe som er viktig for meg, så sånn sett står jeg stødig i meg selv. Jeg prøver ikke være noen andre enn meg selv. Dog kan det være vanskelig å si seg uenig med folk når det kommer til kosthold, men målet mitt er å bli tøffere. Ingen kan ta meg hvis jeg sier at jeg elsker å lage mat og foretrekker å gi barnet hjemmelaget mat. Eller om jeg sier at jeg føler meg mye bedre uten hvetemel.
<3 <3
Gleder meg til å høre mer i fra deg! Jeg tørte for første gang å være ærlig om mine helseutfordringer til lærer når jeg var i sykepleiepraksis, og det var beste jeg gjorde. Ble møtt på en fantastisk måte som jeg aldri så komme. Så åpenhet er så viktig! :D
Er så enig, åpenhet er veldig viktig! <3
Det eneste jeg vet er at jeg ikke vet, så en vis person en gang og det er nok et ordtak som går inn i evigheten spør du meg:-) Så at ting ikke er så svart -hvitt for deg mer, skyldes vel at du kanskje har blitt enda klokere? Ungdommens bombasme har en verdi i seg selv, men tar man den med seg inn i voksenlivet, blir den mindre verdifull. For når du vet mer, så vet du fort at du vet ganske lite:-)
Selv har jeg ikke ærlighet som en av mine topp-verdier! Det er så mye annet som kommer før for meg nå som; kjærlighet, trygghet, glede, respekt, ro, helse osv. Å være ærlig mot seg selv og om sine egne følelser er en fin ting i hvert fall:-) Andres sannhet om meg og mitt eller andre har ikke alltid like stor verdi for meg:-)
Det jeg vet jeg er glad for er din blogg i hvert fall! Masse gode tips og masse gode refleksjoner:-) Gleder meg til mer om deg (og lykkebolla di):-)
Tusen takk fine Thea <3 vi blir vel bare klokere og klokere med årene kanskje ;) veldig takknemlig for at du titter innom <3
Åpenheten din og de lange, velskrevne innleggene var det som fikk meg til å bli fast leser. Savner de innleggene hvor du deler fra hverdagen som mor og bilder av hverdagsglimt (men forstår at dette nok er redusert av hensyn til familiens privatliv).
Jeg fant tilfeldigvis bloggen din da jeg selv gikk gravid (datteren min er omlag 5 uker eldre enn Lykke), og syntes det var så fint å «følge» deg i graviditeten, redebygging og barseltiden etter.
Selv er det ikke ofte jeg tørr å si meningene mine høyt i større forsamlinger eller blant mennesker jeg ikke er trygg på, men jeg er alltid ærlig med meg selv og mine nærmeste.
Det er heller ikke ofte jeg legger igjen kommentar på nettet, men ønsker å si at jeg synes både bloggen og instagramkontoen din er veldig inspirerende, og at du gjør en kjempejobb! Gleder meg til å følge dere videre.
Hilsen Marie
Tusen takk Marie <3 det er helt sant som du sier, men det går også på kapasitet <3 Før hadde jeg bare meg selv om mye mer tid til å skrive på bloggen, savner det veldig! Det blir helt klart mer når vi får barnehageplass. Koselig å ha deg som følger, klem <3
Før prøvde jeg alltid å skjule mitt sanne meg. Jeg var ofte syk, trett og deprimert. Jeg så perfekt ut på utsiden, men følte meg dø på innsiden. Dette er nå 10 år siden og 2 barn senere. Før fikk jeg veldig mye oppmerksomhet pga utseendet mitt. Jeg var veldig pen, men det var også det som hadde hovedfokus i livet mitt. Etter at jeg med åra har lært å være mer åpen og ærlig, så tiltrekker jeg meg helt andre mennesker. Jeg tiltrekker meg ærlige, snille og forståelsesfulle mennesker ? Før tiltrakk jeg meg mer falske og overfladiske mennesker, men jeg var jo det selv også ? Så JA til ærlighet og forståelse ❤️
Det er ganske utrolig hvordan du tiltrekker deg andre ja, jeg er SÅ enig <3