Jeg klarte det!

Jeg er så redd for å feile. Selv om jeg har skyhøye forventninger til meg selv er jeg livredd for å si dem høyt. Hva kommer folk til å si om jeg ikke klarer dem? De siste månedene har jeg kjent på et enormt press. Uansett hvor mange som forteller meg at det ikke er der, oppleves det sånn. Etter to år på skolen og rent A snitt satte jeg meg et mål. Det i seg selv er ikke noe nytt for meg, men forskjellen var at jeg sa det høyt. Jeg fortalte alle som spurte og skrev det her på bloggen. Målet mitt var å fullføre med bare A'er. Det handler ikke om å være perfekt, men å motbevise alle som sa det ikke gikk. Jeg skulle nemlig ikke få gå ernæring. Nav mente at jeg ikke ville klare det, at jeg ikke ville komme inn på en eventuell master og ikke kom til å få meg jobb. Jeg var syk og da var det ikke en god investering for dem. I over tre år har jeg jobbet for å vise dem at de tok feil.

De siste ukene har jeg gått med en dårlig følelse i magen. Jeg var helt sikker på at avsluttende eksamen hadde gått «dårlig». Missforstå meg rett, men når en har kun A og har en eksamen igjen er det kjipt å få B. Det er ikke like kult å få andreplassen, å akkurat ikke nå opp. Selv da jeg fikk A på bacheloroppgaven og ble roset opp i skyene av sensor, klarte jeg ikke glede meg over det. Jeg tenkte bare; «nå henger det kun på den siste eksamenen».

Da jeg hørte mobilen min plinge i sted, logget inn på skolens nettside og så A'en visste jeg ikke hva jeg skulle tenke! Jeg kjente jeg fikk tårer i øynene og det kjentes som om 100 kg ble løftet av mine skuldre! Jeg klarte det! Det største målet jeg noen gang har satt for meg selv og nå har jeg nådd det. Jeg har ikke gjort det for noen andre, dette var for meg! Nå kjennes det fantastisk å kunne avslutte bachelorkapittelet og ta fatt på nye utfordringer. Jeg er så klar, har så mange ideer og tørr virkelig nå å si at jeg vil noe! Jeg håper du vil følge meg videre på veien <3