I skrivende stund sitter jeg på flyet til Antibes for min årlige mastermind tur. Vi er en gjeng med kvinnelige gründere som jobber sammen ledet av min mentor Gry. Vi lærer om markedsføring i sosiale medier, selvutvikling og det nyeste innen onlinebusiness. Det er tredje gang jeg drar, og hver tur har endret meg, gitt meg masse inspirasjon, tøff læring og push fremover.
Jeg har sett frem til denne turen så lenge, men jeg har også kjent på noen mindre gode følelser. Første gang jeg dro hadde jeg Lykke i magen, og i fjor tok jeg med både baby og besteforeldre.
Dette er den første turen min bort fra Lykke, første natten uten henne og første gangen Jonna skal være alene hjemme. For oss føles det riktig nå, men det betyr ikke at det er lett.
Jeg har hatt hele permisjonen og vært hjemme siden hun ble født. Jeg har ammet, trillet, bært, lekt, bygget nye vennskap, vært sliten, hatt energi og kost meg utrolig mye. Jeg har lært mer enn jeg kunne ane, både om meg selv, men også om andre.
Jeg har også satt jobben min på pause. Jeg har jobbet ved siden av, men når du driver eget firma er ikke det en deltidsjobb. Egentlig er det mer enn en fulltidsjobb.
Før jeg fikk Lykke jobbet jeg hele tiden. Og før det studerte jeg hele tiden. Jeg leste hver eneste dag, og så gikk jeg rett over i å jobbe hver eneste dag. Jeg er ikke flink til å ta fri, jeg brenner så utrolig mye for ernæring og å inspirere andre til bedre hverdager. Men jeg er bare et menneske, og jeg har ikke tenkt til å bli utbrent. Da jeg kjørte en kursrunde i høst kjente jeg at det var tøft. Å jobbe hvert ledige sekund, og snike meg til å sende mail når Lykke ikke så fungerer ikke i lengden for meg. Derfor satte jeg ned farten.
Det var mitt bevisste valg, men det var også en nødvendighet. Det er forventet i Norge vil jeg si, at kvinner sakker ned når de får barn. Ingen ville noen gang forventet at samboeren min tok permisjon fra skolen for å ta vare på barnet vårt. Men det har vært forventet av meg.
Jeg så her om dagen en kommentar på funkygine sin Instagram, om hvor synd det var på sønnen fordi hun var på reise. Jeg blir trist av å tenke på at det sikkert er en annen mamma som har kommentert. Hvorfor gjør vi sånt? Dømmer andre kvinner for å ha en jobb, for å ha drømmer?
Jeg har satt hele mitt livs arbeid på pause for å gi Lykke den aller beste starten jeg kunne. Jeg har lagt energien jeg tidligere brukte til jobb på henne, og jeg er stolt over jobben jeg har gjort og gjør. For meg var det riktig valg, minst like mye for meg som for henne.
Hvorfor er det da så vanskelig å dele at jeg skal på denne turen?
Jeg vet at dette er følelser jeg ikke er alene om. Mammaskammen…
Uansett hvor flink jeg er til å sette henne først, vil alltid noen andre ta ting litt lengre. Det vil alltid være noen som ammer lenger, som gir bedre mat og som kan mer om pedagogisk barneoppdragelse. En som bruker mindre barne TV eller aldri sier «så flink du er».
Jeg er vokst opp med hjemmeværende mamma og hjemmelaget mat. Jeg vil være tilstede for Lykke, jeg vil lage næringsrik mat og strikke gensere. Men jeg vil også være en rollemodell for henne, og det har fått meg til å ta en oppvask i eget hode. Jeg har bestemt meg for å slutte å tro på visse sannheter, og jeg starter med denne:
«Den mest selvutslettende mammaen er den beste mammaen».
Da jeg svingte bilstolen i stuen vår, med en hylende Lykke og øynene fulle av tårer var jeg en god mamma. Da jeg kuttet ut alle spor av melk, nektet å spise mat jeg ikke selv hadde forberedt og kjøpte egne «melkefrie» stekepanner var jeg en god mamma. Da jeg trillet eller bar tre turer om dagen for at hun skulle sove var jeg en god mamma. Og da jeg var sammen med henne hver gang hun trengte meg var jeg en god mamma.
Jeg var også en god mamma da jeg innså at så snart Lykke ble klar, ble det også viktig å slippe kontrollen. Første gang Jonna fant frem klær til Lykke, var jeg ikke like ærlig med meg selv som jeg er nå. «Det er den bodyen jeg liker minst» sa jeg. Har du hørt? Jeg skammer meg når jeg skriver det. Hvordan kunne jeg si det til kjæresten min? Det krevde mye å innse at denne oppførselen måtte slutte. Vi fikk en tøff start, og jeg håndterte det med et enormt kontrollbehov.
Det var faktisk vanskelig for meg å endre tankesett. Å skjønne at Jonna er like flink til å kle på, og at han er flinkere til å legge. Han kan også bake og han er faktisk morsommere å leke med. Lykke fortjener å være trygg på flere enn bare meg, og Jonna fortjener å slippe til.
Jeg er en god mamma fordi jeg drar på denne turen. Jeg kjenner mitt barn og jeg vet at hun har det bra med pappaen sin. Ikke bare fordi hun får sløyfe i håret og surdeig med egg til frokost, men fordi han elsker å være sammen med henne.
Å bli hjemme ville vært å bruke henne som unnskyldning, og det vil jeg aldri. Lykke er min inspirasjon, fordi jeg vil være hennes inspirasjon.
Gode mammaer tar vare på seg selv, fordi de vet at det gjør dem til bedre mammaer. Også heier de på hverandre, så heia deg for at du gjør det som er riktig for deg og dine. Hva som er riktig for deg er det kun du som vet, det er ingen fasit!
Og du som trekker andre mammaer ned, med baksnakking eller kommentarer på Instagram, bare slutt. Vær en bedre mamma enn det <3
Fast følger says
Veldig bra skrevet ?
Ingen er perfekte og alle har sine områder de gjør det best på. Jeg føler meg veldig tilfreds med at datteren min på snart 5 år har vokst opp på næringsrik mat og at jeg har vært gjennomført og engasjert på det området, i tillegg til at jeg tok henne med på skogsturer 2-3 ganger i uka i nesten ett år. Dog har jeg mine områder jeg kan forbedre, eks hvis jeg er trøtt og sliten klarer jeg ikke alltid å være like pedagogisk, men jeg er i alle fall bevisst på det.
En mnd før datteren vår fylte 3 år så var hun 10 dager hos besteforeldrene sine mens jeg og samboer har på ferie i Italia. Det viste seg at vi syntes det var alt for lenge å være borte fra henne og det frister ikke til å gjenta det. Likevel måtte vi det i mai/juni da vi ventet lillebror. Hun var 9 dager hos besteforeldre som er 1,5 timers flytur unna.
Nå er lillebror 16 dager gammel og jeg ser for meg at det er lenge til jeg vil være borte fra han mer enn en langhelg.
Dra på reise med god samvittighet . Det er like viktig å tenke på seg selv til tross for at man har barn. ❤
God tur ?
Hanne says
Du er en fantastisk mamma! Og kos deg på tur, med den beste samvittigheten. Kjenner meg godt igjen i den dårlige samvittigheten du beskriver, men jeg håper du klarer å kose deg <3
Line says
Åhhh, så fint og ærlig innlegg Helene! <3
Vibeke says
Veldig godt skrevet. Sitter med litt klump i halsen. Kjenner på følelsen❣️ Det er så viktig å gjøre det som er riktig for deg og dine. Noen barn gjør ikke noe av å være borte fra foreldrene sine tidlig, mens andre trenger lengre tid på seg. Vi er alle forskjellig. Og godt er det;) Jeg visste veldig godt hvordan jeg ville det skulle være og hadde bestemt meg før sønnen min ble født at det første året ville han være første pri uansett. Max 12timer borte. Var i bryllup til bestevenninnen min. Så gikk det en stund igjen før neste barnevakt. Dette var et bevisst valg fra min side. Men det trenger absolutt ikke være riktig for en annen. Det forventer jeg ikke og skulle ønske alle kunne respektert hverandre for de valgene man tar. ❤️
Helena says
Fantastisk og ærlig! Jeg heier på deg og på alle mammaer❤️ Og jeg tror det du skriver med å ha et kontrollbehov ligger litt i oss mammaer! Du gjør en fantastisk jobb og har all rett til å nyte og kjenne på at denne turen du skal på gir deg et påfyll som faktisk igjen bidrar til at du kan forsette å være den beste mammaen for Lykke❤️? Og med tanke på å gi bort kontrollen elsker jeg dette sitatet «it takes a village to raise a child» :) Det er sykt vanskelig å gi slipp på kontrollen, men det går så utrolig bra?❤️
Stine says
Fint innlegg rundt et viktig tema. Syns du skal kose deg på tur med god samvittighet. Tror det er bra for deg å få litt alenetid til å bare være Helene. Tror også Lykke og far har gått av å få være litt sammen alene ?
Maren says
For et nydelig innlegg! «Du er en strålende mamma når du tar vare på deg selv også» er en sannhet jeg prøver å minne meg selv på. Min sønn er noen dager yngre enn Lykke. Forrige uke var jeg noen dager borte fra han for første gang. Jeg dro med klump i halsen, men kom tilbake igjen med mye påfyll som jeg tar med inn i familielivet.
Håper du får en fantastisk tur! Nyt det så godt du klarer. Stor klem
Britt says
Takk for fine og ærlige ord❤ Stå på og nyyyt turen i fulle drag ❤
Victoria says
Så utrolig bra skrevet ? sitter her med en tåre i øyekroken! For alt du skriver er så sant !?
Trine says
Det virker som om du føler du må forsvare og forklare valget ditt om å reise fra datteren din. Det vet jo dere best:)