Oppblåst mage – 8 årsaker til oppblåsthet og luft

Å slite med oppblåst mage eller luft i magen er slitsomt, frustrerende og flaut. Jeg slet mye med ballongmage før og måtte alltid stesse med hva jeg skulle ha på meg for å skjule det. I tillegg er det jo vondt og du føler deg ganske usexy. I dag blir jeg så og si aldri oppblåst lenger og det er så deilig!! I dag deler jeg noen av årsakene som kan ligge bak en oppblåst mage.

8 årsaker til oppblåst mage

Du har en eller flere intolleranser

Det er stor forskjell på allergi og intolleranse. Allergi handler om at kroppen får en reaksjon på et bestemt protein. Denne reaksjonen kommer oftest med en gang og kan være alt fra et utslett til anafylaktisk sjokk. En intolleranse er mer difus og gir ofte en senere reaksjon. Mekanismene bak intolleranser er ikke fullt kjent, men en type intolleranse er mangel på enzymer som ved laktoseintolleranse. Enzymer kan sees som saksene som klipper opp molekylene i maten vi spiser. De jobber best under ulike PH-verdier og blir derfor også påvirket av magesyre. Såkalt lekk tarm kan også gi intolleranser. Dette er en omstridt tilstand, men det er stadig flere leger som aksepterer at tarmen kan bli permeabel. Visste du at innsiden av tarmen regnes som utenpå kroppen? Det er faktisk kun et lag celler som skiller tarmlumen (innsiden av tarmen) fra kroppen vår. Dette cellelaget består av tarmcellene som er tett knyttet sammen med såkalte tight junctions. Blir mellomrommet mellom cellene endret (for eksempel via zonulin) kan hele molekyler fra mat gå ufordøyd inn i kroppen og skape autoimmune responser. Det er vanskelig å finne et mønster i det en reagerer på og det beste trikset er egentlig en symptombok sammen ved kyndig veiledning.

Du har overvekst av sopp i tarmen

Overvekst av sopp, som for eksempel candida, kan gi unormal produksjon av gass og dermed oppblåsthet. Sopp finnes naturlig i tarmen og er helt ufarlig, det er når det blir for mye av den at vi får et problem.  En antibiotikakur kan ta knekken på mange viktige bakterier og kan dermed svekke tarmfloraen din. Du kan ende opp med for lite bakterier, mer presist får du for lite mangfold av bakterier eller for lite av de gode bakteriene i forhold til de «dårlige». Dette gir god plass til vekst av sopp. Får en candidaovervekst må en sulte den ut med riktig kosthold der en unngår all form for sukker, alkohol og gjær en periode.

Du har overvekst av bakterier i tarmen

Tynntarmen vår er som regel relativt ren og har langt færre bakterier enn tykktarmen. Noen ganger kan bakterier fra tykktarmen migrere oppover i tynntarmen, og slå seg til ro. Når disse bakteriene kommer opp i tynntarmen kan de fermentere biter av mat som ikke har rukket å bli brutt ned eller tatt opp. Denne tilstanden kalles SIBO (smal intestinal bacterial overgrowth) og gir en rekke ubehagelige symptomer. Dette er en kompleks tilstand å helbrede, der en ofte må gjennom en rekke ulike stadier av behandling. Først må en sulte ut bakteriene, så må en reparere tarmen og tilføre gunstige bakterier.

Du spiser søtningsmidler

Søtningsmidler, både kunstige og naturlige, kan ofte skape luftproblemer. Mange av disse er såkalte FODMAP's, det vil si at de lett fermenteres av bakteriene i tarmen vår. Eksempler på søtstoffer som gir problemer er sukkeralkoholer som sorbitol, maltitol, zylitol og manitol. Sukrin er også et sukkeralkohol (erythritol), men tåles av de fleste langt bedre enn de andre sukkeralkoholene. Kunstig søtning som aspartam, sakkarin og sukrose kan gi luft i magen og oppblåsthet. Noe forskning har også vist at kunstig søtning endrer tarmfloraen. Endringene førte hos forsøkspersonene til nedsatt glukosetoleranse, det vil si at de måtte produsere mer insulin for å få ned blodsukkeret når de spiste karbohydrater. Det er en grunn til at vi ikke anbefaler disse stoffene til barn under tre år av «føre-var-prinsippet», vi vet faktisk for lite om deres langtidseffekter. Jeg anbefaler å unngå kunstig søtning som vi finner i lettbrus, tyggis, pastiller og lettprodukter.

Du tygger ikke godt nok

Hverken magesekken eller tarmen har tenner, så når vi «kaster» i oss maten og glemmer å tygge den får fordøyelsen en mye større jobb enn den er skapt for. Hele fordøyelsen påvirkes av dette, da det skjer en rekke signalføringer nedover i tarmsystemet når vi spiser. Når vi tygger maten produseres spytt med stoffer som dreper bakterier og enzymer som deler opp karbohydrater. Når maten kommer ned i magesekker eltes den og tilføres magesyre og enzymer som deler proteiner. Hvilken mat magen får påvirker signalene som sendes nedover til tarmen, galleblæren og bukspytttkjertelen. Det er slitsomt for magen når den i tillegg til å måtte dele opp molekyler må dele hele salatblader, store biter av kjøtt osv. Maten blir liggende lenger ufordøyd i magesekken og det dannes gass. Sliter du med å tygge godt nok kan det også hjelpe å spise supper og smoothier, men da må du passe på å også spise disse sakte.

Du har lav magesyre

Stadig flere er plaget av halsbrann og sure oppstøt. Dette sees ofte på som en tilstand med for høy produksjon av magesyre, som derved kommer opp i spiserøret. Det er faktisk svært få mennesker som produserer for mye magesyre, og det er ganske kostbart for kroppen å produsere. Lav magesyreproduksjon er derimot svært vanlig. Når vi ikke produserer nok magesyre får vi ikke brutt ned maten, og særlig proteiner, tilstrekkelig. Maten blir liggende og gjære i magen og dette skaper gass og trykk. Magesyre endrer PH'en til maten i magesekken. Når surt innhold kommer over i tynntarmen signaliserer dette at det kommer proteiner og de riktige enzymene produseres. Har ikke maten fått lav nok PH vil ikke denne signaliseringen skje på riktig måte og problemet forplanter seg nedover i tarmsystemet. Magesyren kan økes ved å ta bitterurter eller drikke eplecidereddik/sitronvann før måltider.

Du spiser mye karbohydrater og sukker

Raske karbohydrater brytes lett ned til sukker i kroppen vår. Vi finner raske karbohydrater i frukt, pasta, ris, poteter og bakverk. Sukker finner vi i godteri, bakverk, kjeks, dressinger, ferdigmat, frokostblandinger og sauser. Selv om brødet er grovt kan du reagere på det hvis tarmen din ikke klarer å takle fiberet. Det er lurt å øke fiberinntaket over tid, for å unngå oppblåst mage. Du kan både reagere på hveten i seg selv og glutenet, hvilken som gir deg plager er vanskelig å si. Det jeg ser ser at mange har det bedre uten brød og pasta. Det finnes jo så utrolig mye annet godt en kan spise, i tillegg er det lett å bake altenativer. Jeg synes selv det var vanskelig å skulle se for meg å leve uten brød, men nå har jeg gjort det i mange år. Å spise mye sukker mater ugunstige bakterier og sopp i tarmen, og kan dermed bidra til en dysfunksjonell tarmflora. Sliter du med sukkersug kan du ta mitt gratiskurs «slik blir du kvitt søtsuget».

Du er stresset

Vi fordøyer mat under parasympatisk aktivitet, i «rest and digest». Det er her fordøyelsessekreter flyter bra og enzymaktivitet er på sitt beste. Når vi stresser er vi under sympatisk aktivitet, såkalt «fight or flight». Kroppen prioriterer ikke fordøyelse når vi løper fra en løve, så ikke løp og spis samtidig, haha. Det vil si, prøv å unngå å spise når du er stresset. Sett deg ned, ta deg tid og konsentrer deg om maten. Spis gjerne sammen med andre og fokuser på å ha det hyggelig ved bordet. Matro er så undervurdert!

Sliter du med oppblåst mage? Del gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet!