Det ordner seg for snille piker

Jeg ble så skuffet i april da vi ikke fikk noe svar på søknaden vår om barnehageplass, skikkelig skuffet. Ikke bare følte jeg at jeg hadde brukt så mye energi på å finne riktige barnehager for Lykke, jeg følte meg dum som hadde tenkt at jeg kunne velge fritt. Her vi bor er det helt sprengt med plasser, og jeg tenkte først det verste da vi ikke fikk plass i første runde.

Jeg lot meg selv sutre litt over det, men så var det tid for å la det gå. Det var nemlig ikke urettferdig eller feil, det var slik det var. Og det var utenfor min kontroll.

Jeg har utfordringer med kontroll. Jeg liker å vite hva som skjer, jeg liker å bestemme. Det har vært en hard lekse å lære; at jeg ikke kan kontrollere alt.

Jeg kunne ikke kontrollere når jeg ble gravid

Jeg kunne ikke kontrollere fødselen

Jeg kunne ikke kontrollere barseltiden (helt….)

Jeg kunne ikke kontrollere hvor vi fikk barnehageplass

Men så ble det jo akkurat Lykke, av alle små egg og sædceller ble det akkurat den kombinasjonen.

Tross en veldig dramatisk fødsel var Lykke helt frisk og sterk!

Barseltiden ble 100 ganger finere da jeg ga slipp på kontrollen, og nå ser jeg tilbake på permisjonstiden min som en fantastisk tid.

I morges fikk vi plass i en av barnehagene vi ønsket oss aller mest!! Tenk det <3

Å ha barn er ukontrollerbart, livet er ukontrollerbart. Det eneste du faktisk kan kontrollere er hvordan du ser på det, og hvordan du tar utfordringene som kommer.

Jeg er langt fra perfekt, men jeg øver <3