Jeg har jo lovet en oppdatering på hormoner og fertilitet, så here goes. I går var jeg hos gynekologen og fikk da vite at jeg har PCO, det vil si at jeg har endel cyster i eggstokkene mine. Dette er dessverre veldig vanlig for kvinner, særlig etter mange års p-pillebruk. Som jeg har forstått det er disse cystene egg som ikke har blitt ferdig modnet og sluppet slik de skal. Uten eggløsning får vi heller ikke stimulert de riktige hormonene i syklusen vår og en kan få en rekke symptomer. Da jeg var hos gynekolog sist hadde jeg ikke disse cystene og det kan være at p-piller har maskert problemet. P-piller gis faktisk nettopp til dem med PCO for å stimulere en eggløsning.
Etter å ha sluttet på p-pillen følte jeg meg helt fantastisk. Kroppen min var rett og slett i balanse og huden, vekten (har alltid vært normal altså, men en kjenner jo godt et par kg opp eller ned) og energien var på topp. Det siste året har jeg opplevd et voldsomt stress med levering av bachelor, å starte for meg selv og endel ting som har skjedd på privaten. Jeg tror dette har bidrat til endringene jeg har merket de siste månedene. Energien har vært dalende og jeg merker at kroppen sliter mer enn vanlig. Den siste måneden har til og med huden min blitt annerledes, og det etter flere år hvor den har vært nesten perfekt.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes dette er skikkelig kjipt. Jobben min er å lære andre hvordan de skal leve sunnere. Et næringsrikt kosthold, rikelig med bevegelse og kjærlighet til en selv. Jeg har til og med sittet og laget planer til flere nettkunder med PCOS de siste ukene. Særlig etter å ha fått så stor bedring i min egen helse av å legge om kostholdet kjennes det som et nederlag å si at jeg ikke har den beste perioden nå. Likevel mener jeg at det er så viktig å vise at livet ikke er statisk. Det er en reise der en vil ha oppturer og nedturer.
Helt siden jeg var liten har jeg slitt enormt med blodsukkeret mitt. Jeg tåler rett og slett ikke sukker og raske karbohydrater, jeg blir sjelven og uvell. Da jeg var liten kunne jeg våkne midt på natten med sjelvende hender og svimmelhet. Mamma og pappa visste jo ikke bedre stakkars og ga meg daim for å få opp blodsukkeret mitt. For snart to år siden var jeg på en samling på skolen der vi gjorde et blodsukkerforsøk. Vi ble delt i to grupper der en gruppe skulle spise havregrøt kokt på melk med masse valnøtter og den andre skulle spise cornflakes med syltetøy, sukker og melk. Vi var alle fastende da vi kom på skolen, og jeg husker at jeg følte meg så uvell.Vi gaflet i oss frokosten (det skulle gå fort for å få målingene nøyaktige) og tok blodsukkeret hvert kvarter. Gruppen som spiste cornflakes fikk naturlig nok en høyere blodsukkerstigning enn oss, men det var bare nesten. Jeg fikk nemlig et blodsukker på over ti, noe som fikk gjennomsnittet i havregrøtgruppen til å stige kraftig. Læreren sa til og med at jeg hadde ødelagt forsøket spøkende, hehe. Jeg har så mange ganger tenkt på denne episoden og hvor rar den var, tåler jeg virkelig karbohydrater så dårlig?
Huden har også vært et problem i mange perioder, i tillegg til at jeg har hatt uregelmessig menstruasjon. Nå som jeg også har utvikles disse cystene ser symptombildet mitt ut som polycystisk ovariesyndrom. Jeg tenker at det er mulig at jeg har dette, men at jeg har klart å holde det i sjakk. Det er vanskelig å vite. Uansett er det viktig at jeg er ekstra påpasselig med kosten min fremover. Det beste kostholdet for en med PCOS er et karbohydratredusert kosthold da insulinresistens er en sentral del av symptombildet. Dette betyr egentlig bare at jeg skal fortsette som før, men det gir meg enkstra motivasjon til å holde på vanene mine.
Gynekologen skrev også ut pergotime til meg, og jeg var veldig usikker på om jeg skulle ta de. Dette er en høydose progesteron som skal stimulere til eggløsning. Jeg vil jo helst gjøre alt selv og ha en så holistisk som mulig behandlingsplan. Noen ganger må en også bare innse at en kan trenge litt hjelp, så jeg er villig til å prøve dette og se. Jeg følges tett opp med både blodprøver og ultralyd og det føles bra. Jeg hører gjerne deres erfaringer, det hjelper alltid å høre fra andre som har vært eller som er i samme situasjon. Jeg synes det er vanskelig å snakke om dette, men samtidig har jeg et behov for å være åpen. Jeg har også fått veldig mange tilbakemeldinger på at andre går gjennom det samme, og at de har glede av å lese det jeg skriver. Jeg har fått så mange koselige meldinger på snap og facebook og det hjelper faktisk veldig å ikke føle seg alene <3
Vakreste deg, Helene<3 Takk for at du deler! Jeg går igjennom noe av det samme som deg, sliter fortsatt med å balansere hormoner snart 2 år etter jeg sluttet på p-piller. Får utrolig lite støtte av legen min som mener dette ikke er noe problem for øyeblikket, da jeg ikke ønsker å bli gravid akkurat nå. Hun er mest irritert fordi jeg har sluttet på pillene!!! Etter innlegg fra deg har jeg vært på frøyaklinikken, og fått utrolig god hjelp der. Vil bare du skal vite at din åpenhet rundt fertilitet hjelper masse. Uendelig takk for det. Masse masse kjærlighet fra Hanna <3
Det er godt for meg at det kan hjelpe andre, for jeg skal ikke lyve og si at det ikke koster å være så åpen. Samtidig er det jo så viktig, for jeg innså faktisk ikke hvor tabu dette var før etter at jeg hadde delt! Så hyggelig at du også liker Frøyaklinikken, de er helt topp! Jeg kan også anbefale deg å få henvisning til en gynekolog. Jeg fikk tipset om fertilitetssenteret og Dr Holst fra Frøya da han jobber privat, men har avtale. Masse lykke til og masse kjærlighet herfra også <3
Jeg har selv pcos og har et barn vha fertilitetsbehandling da det etter langvarig prøving på egenhånd med bl.a akupunktur, kosthold og trening ikke gikk. Selv har jeg fått et østrogendempende medikament som heter letrozol. Dette medikamentet forsvinner raskt ut av kroppen, har lite bivirkninger og det er mindre sjangse for overstimulering sammenlignet med pergotime.
Lykke til!
Takk for tips, det er faktisk gull verdt! Nå vet jeg akkurat hva jeg skal snakke med gynekologen min om på torsdag og jeg vet mye mer om hva jeg kan forvente og forlange ut i fra tips jeg får. Stor klem <3
Håper det ordner seg for deg!
Jeg synes det er bra at du viser både det positive og det negative. Jeg forstår at du føler et press pga. jobben din, men jeg tror det er viktig å vise at selv de med masse kunnskap og motivasjon kan møte motgang! Av og til gjør kroppen litt som den vil.
På samme måte synes jeg det var veldig bra at fitnessnora blogget om sin graviditet. Til tross for sunt koshold og masse aktivitet, gikk hun opp en del i vekt (mye vann). Det viser at man ikke kan styre alt, og ga et tydelig signal til unge jenter om at man ikke er lat eller usunn fordi man ikke har en fotballfrue-graviditet, satt på spissen.
Det at du møter motgang nå, kan hjelpe andre i samme situasjon, slik som Hanna over her. Det har også gjort meg mer obs på at hvis jeg ønsker barn i fremtiden, så er det lurt å begynne forberedelsene i god tid.
Sender deg gode tanker. Liker bloggen din veldig godt. Stå på videre! (Og husk å puste)
Tusen takk Siri! Det er akkurat som di sier, noen ganger gjør kroppen litt det den vil selv ;)
Jeg har begynt med tvangsavspenning, hehe <3
Jeg synes det er så flott du deler! Det er mange som opplever det samme som deg, og åpenhet = at flere får det lettere. Og det at man er helseblogger betyr jo ikke at man ikke har utfordringer i eget liv. Gode tanker herfra <3
Tusen takk Sara <3 det betyr så mye <3
Synes det er utrolig tøft av deg å dele dette. Jeg har lenge tenk på å skrive til deg, og nå tenkte jeg tiden var inne. Denne ble lengre og mer privat enn jeg tenkte, så fint hvis du kutter ned på ordrene mine/sletter før du evnt svarer.
…….innhold fjernet etter ønske fra leser ;)
23. mars fikk jeg se min første positive graviditetstest. Etter to år med negative tester var det helt uvirkelig. Det er det fortsatt. Jeg identifiserer meg fortsatt som uforklarlig infertil og ufrivillig barnløs. I starten av desember får vi endelig det vi har ventet på.
Jeg deler dette fordi jeg vet hvor inderlig sårt dette er. Det å vente så lenge når alle rundt deg får det til. Ikke gi opp. Du kommer deg gjennom det, og når du minst aner det sitter spiren, og da er alt faktisk verdt det! Jeg synes det er utrolig flott at du er åpen om dette. Det hjelper veldig at noen normaliserer dette, og du har virkelig en god stemme. Heier på deg!
Tusen takk for kommentar til meg Ingrid <3 jeg fjærnet alt i midten jeg ;)
Det er som du sier veldig viktig å normalisere dette! Det å ikke vips bli gravid burde ikke være noe å skjemmes!
Tusen takk for støtte og masse lykke til med fødsel, gleder meg på din vegne!
Hei! Jeg er en relativt ny leser av bloggen din, men den har fort blitt en av mine favoritter. Jeg er så glad i hvordan du klarer å flette inn små tips og triks og samtidig holde bloggen personlig. Selv sliter jeg med utmattelsessyndrom og kjenner meg igjen i mye av erfaringene dine i forbindelse med dette… Spiser også et kosthold med de samme grunnprinsippene som deg, så er så glad for alle gode oppskrifter du deler! Det er så fantastisk inspirerende å se at du har kommet så langt på vei! Jeg vet selv alt om hvor irriterende det er når du føler at du gjør alt du kan, men ting ikke går noen vei… Synes det er herlig at du deler tanker rundt hele prosessen, også på de midre gode dagene. Selv har jeg ikke hatt menstrasjon på 2,5 år, for kroppen er for sliten akkurat nå, selvom jeg ikke ønsker meg barn enda er også fertiliteten noe jeg har bekymret meg litt for. God bedring og stå på! Jeg heier på deg og eggstokkene dine ?❤️??
Hei Cecilie :D Tusen takk for skryt, det er alltid hyggelig å høre at noen setter pris på jobben jeg legger i bloggen :) Jeg mistet også mensen da jeg var på det sykeste, også fordi jeg var for tynn. Takk for heiingen! <3
Hei!
Jeg har slitt med litt det samme som deg. Da vi begynte å bli klar for barn visste jeg jo det ikke ville gå iom at jeg ikke hadde syklus. Jeg fikk progesteron og brukte det i 3 mnd. Hatet det da jeg ble veldig følsom og ustabil i humøret. Likevel, etter endt kur ble jeg gravid og har nå verdens fineste lille jente.
Har en vennine med pcos som er i gang med baby Nr 2 nå, begge med prøverør. Ja, litt mer styr, men hun er heldig likevel da hun faktisk har en frisk gutt som hun har båret fram selv. Dere får god hjelp, og jeg er sikker på at du får til dette! Husk at tankene har mye å si oppi en sånn prosess:-) Om ikke lenge er det du som går rundt med stor mage, vondt i bekken og mangel på søvn:-)
Tusen takk for melding og støtte Merete <3 det er så godt å få meldinger fra andre som har opplevd det samme da en føler seg veldig alene i en slik prosess! <3
Hei! Jeg har skrevet til deg før og må bare skrive noen linjer igjen. Jeg skjønner så godt hvordan du har det. Jeg har selv PCO og vært igjennom en prosess som likner din. Jeg har alltid trent regelmessig, sovet bra og spise ganske sunt så det var et slag i tryne å få høre at jeg hadde cyster på eggstokkene. Men det skylles nok alt for mange års bruk at p-piller som for så mange andre… Mensen kom ikke igjen etter at jeg sluttet og kroppen føltes helt «flat», uten lyst og drive. Men jeg kom til en fantastisk gynekolog som jeg har hatt super oppfølging hos de siste tre årene. Og sitter i dag med verdens herligste lille gutt på fanget som snart er 6 mnd gammel. Etter å ha sjekket hormonnivået og tatt x antall andre prøver, tok jeg pergotime et par ganger og det virker som det hjalp kroppen min til å komme litt i balanse igjen. Jeg tok også en runde med flere hormoner tilsvarende det som gis før ivf. Det ente i negative graviditetstester på alle disse forsøkene. Og da jeg til slutt ble gravid skjedde det på naturlig måte. Men jeg hadde hele veien helt uvurderlig oppfølging av gynekologen min. Han tok ul hver måned ca 10 dager etter menstruasjon for å sjekke om det utviklet seg et nytt egg, samt sjekket hormonnivåene mine. Etter rundene på pergotime så ble dette mer og mer regelmessig for hver mnd som gikk, selv om vi raskt så at min syklus er noen dager lenger enn «det normale». Oppsummert – du er så ung ennå (jeg har akkurat blitt 36 år (!)) at hvis jeg var deg ville jeg turt å prøve pergotime en gang eller to. Og så ville jeg hørt med gynekologen om du kunne fått litt hyppig oppfølging så han/hun kan sjekke om eggene modner som de skal hver mnd. Selv om det ikke i seg selv er noen garanti for å bli gravid så ga det meg en stor ro å vite det – og det er kanskje den viktigste og vanskeligste ingrediensen i hele prosessen. LYKKE TIL!!! Håper det går for dere snart, og det er så innmari fint at du deler. Jeg er sikker på at det er mange som sliter med akkurat det samme.
Eller om du også er i Oslo-området, kanskje hun kunne gå til samme gynekolog? Høres ut som en super støttespiller. Send eventuelt info i privat melding til henne.
Tusen takk igjen Henriette, denne informasjonen er helt gull for meg! Etter å ha fått mange kommentarer og meldinger fra både kjente og ukjente vet jeg nå hva jeg skal forvente og ikke minst hva jeg jeg forlange fra helsevesenet. Tusen takk for at du deler og støtter meg i å dele dette med så mange <3 Jeg tar gjerne i mot navnet på gynekologen din selv om det virker som om min på fertilitetssenteret er veldig bra så langt!
Dette var kjedelig å høre. Men du får tenke på hvor ille det kunne vært uten kostholdet du er så flink med!:)
Ønsker deg masse lykke til!!:)
Hei!
Det er ikke er så lenge siden jeg begynte å følge deg deg på Snapchat og bloggen, men du er utrolig inspirerende! Og ikke minst takk for at du deler dette, utrolig interessant og spennenende å følge deg på denne reisen. Tøft at du deler noe mange opplever, men ikke snakker så mye om. Vi snappes!
Så hyggelig å høre Andrea :D
Du er så åpen, ærlig og ekte. Ønsker deg alt det beste og at alt løser seg snart :)
Husker du forresten at du svare på eposten min for et par måneder siden? Jeg svarte deg tilbake at jeg gjerne kunne trenge noen råd, men har ikke hørt noe siden, så da lurer jeg på om kunne være så snill og ta en titt på den igjen når du har tid? :D
Tusen takk søte deg! Jeg har svart på mailen din nå :)