Ting blir ikke alltid som en tror

Denne sommeren hadde jeg planen klar! Etter eksamen i juni skulle jeg lese teorien til PT og ta praktisk undervisning nå i juli. Så skulle jeg ta eksamen i september og være ferdig PT før jeg skal levere bachelor i november. Jeg hadde ikke tid til ferie, her var det bare å stå på. Med unntak av et par av dagene vi var i Italia, har jeg lest hver eneste dag. Det har jo gått fint, og jeg har kommet gjennom mye av stoffet på kort tid. De siste ukene har jeg følt at ting var annerledes enn før. Uansett hvor mye jeg leste, satte ikke stoffet seg som det pleier. Jeg har vært umotivert og lei, også når jeg har lest ernæring. Dette er jo fag jeg elsker å lese og ting jeg brenner for. Likevel har jeg ikke hatt noe energi eller lyst til å lære meg nye ting. Tilslutt sa både hode og kropp stopp, og jeg måtte kapitulere. Med en ME-dagnose i bunn er det så viktig at jeg tar hensyn til egen kropp og unngår stress. Det er akkurat som om jeg glemmer dette hver gang ting går den rette veien! Hallo flink pike syndrom! Nå har jeg (med hjelp av de rundt meg) kommet frem til at jeg må utsette praktisk undervisning en stund. Jeg må kjenne på overskudd og noen dager med skolefri for å få igjen motivasjonen. Jeg hater å ikke nå målene jeg har satt meg, men samtidig er det viktig å jobbe mot de rette målene til de rette tidene. Bacheloren min må komme først. Jeg glemte nesten å feire at jeg fikk A på begge eksamenene mine i juni, jeg stresset bare med alt annet jeg måtte gjøre! De siste dagene har jeg sett venner, trent, laget mat, tatt bilder og kost meg og det har virkelig føltes som om 100 kg har blitt løftet fra skuldrene mine! Jeg skal være flinkere til å lytte til meg selv fremover, stoppe opp og nyte alt jeg har gjort og ikke kun tenke på arbeidet som ligger foran meg. Jeg håper du er flink til å gjøre det samme <3