Uff, jeg grøsser ved uttrykket «ufrivillig barnløs». For meg representerer det noe veldig negativt og jeg ser for meg et sterilt par når jeg hører det. Det betyr egentlig bare at en prøver å bli gravid og ikke har blitt det enda, ikke at en ikke vil bli det. Det er for de fleste en midlertidig tilstand, det er ingen diagnose. Uansett er det vel det vi er, fortiden. Etter at jeg delte at vi ville begynne å prøve har jeg fått utrolig mange kommentarer og råd om nettopp dette, både fra kjente og ukjente. Alt er velmenende, men alt er langt fra like heldig. Jeg fikk også tips om at pilotfrue skriver om sitt ønske om å få barn, og jeg synes det var godt å lese om hennes tanker. Jeg så også at to av babynavnene hennes er de samme som noen av våre, hehe. Jeg kommer ikke til å avsløre det helt enda, jeg får i hvert fall vente til jeg er gravid. Familie og venner vet det jo allerede, og jeg gleder meg til å dele med dere også, verdens fineste navn <3
Når en er i en vanskelig situasjon er det viktig å huske at folk ikke vet hva de skal si. Det er lett å bli satt ut om en møter på noen som har det vanskelig, og det er ikke alltid ting treffer like bra. Det er ikke slik at jeg løper rundt og snakker med alle om at jeg ikke har blitt gravid, men når jeg skriver det her har de fleste jeg kjenner snappet det opp. Da er det mange som spør meg om det. Endel av kommentarene jeg har fått har vært uheldige, særlig fra mennekser rundt meg. Dere har faktisk vært utrolig støttende, og mange av de som har tatt kontakt har vært, eller er i samme situasjon. Jeg vil uansett dele mine tanker rundt tingene jeg har hørt, og til slutt om hva jeg synes er best å høre.
6 ting du ikke skal si til en ufrivillig barnløs
(Bare) ikke tenk på det
Er dere klar over hvor vanskelig det er å ikke tenke på noe? Ikke tenk på en rosa elefant du liksom! Jeg er i hvert fall slik at når jeg ønsker meg noe, om det er en hårklipp eller et par nye sko, så ser jeg frisyrer og sko overalt. Hjernen vår er veldig selektiv, ellers hadde den eksplodert av alle impulsene vi får hver dag. Jeg vet jo at det ikke er sykt mange gravide kvinner på St Hanshaugen, men jeg føler at jeg ikke ser annet enn mager, vogner og babyer. Å ikke tenke på det er rett og slett umulig, og det er vel ikke så hyggelig å gi råd som er umulige å følge?
Du må ikke stresse sånn
Når jeg hører dette føler jeg at det er min skyld at jeg ikke blir gravid, fordi jeg stresser for mye. Jeg er ikke en spesielt stresset person, og jeg har dessuten lært meg utrolig mange teknikker for å takle stress. Dette er noe av det som hjalp meg ut av ME, så dette er jeg god på. Jeg går turer, gjør yoga, tar avspenning, lager mat, ser på serier og koser meg generelt i hverdagen. Jeg er positiv, selv om jeg selvfølgelig har mine dager jeg også. Stress er svært negativt for å bli gravid, da kroppen prioriterer å skape stresshormoner i stedet for kjønnshormoner. Samtidig må det være lov å ønske seg noe sterkt, uten at det betyr at en løper rundt som en kylling med avkappet hode!
En jeg kjenner…..
Alle kjenner en som kjenner. Det er selvfølgelig mange som har oppløftende historier, men det jeg hører mest er: min venninne prøvde i x antall år før hun bestemte seg for å droppe å prøve og ble da gravid. Jeg skjønner liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med denne informasjonen. Skal jeg slutte å prøve? Nå får jeg oppfølging grunnet PCO og skal prøve en ny medisin som gir eggløsning. Jeg får ikke eggløsning uten den (i hvert fall ikke akkurat nå) og jeg orker faktisk ikke å bare la være å prøve jeg.
Dere kan jo adoptere
Dette synes jeg er den drøyeste kommentaren, og jeg visste faktisk ikke hva jeg skulle si. Hvis noen sier noe til meg som sårer hender det ofte at jeg ler det bort der og da, men blir lei meg etterpå. I etterkant føler jeg at jeg burde sagt i fra. Det virker som om folk tror jeg aldri har hørt om adopsjon? Som om dette er noe nytt jeg «bare» kan gjøre. Vær så snill, ikke missforstå, jeg synes det er helt fantastisk å adoptere. Det finnes så mange barn som trenger et hjem, og jeg synes ikke en skal se det som en nedtur om det skulle være en «må» adoptere. Samtidig er det så langt frem for oss. Gynekologen min har sagt at det er helt sikkert at jeg kommer til å bli gravid, jeg er nemlig ikke steril. Om vi skulle adoptert er det et valg vi hadde snakket om når den tid kom. Først og fremst ønsker vi å lage et barn sammen, det må jeg bare være ærlig på.
Du har jo så god tid
Det virker som om det er greit å bestemme når andre skal få barn, særlig hvis en er eldre. Flere har også spurt om vi ikke skal gifte oss først. Jeg er 27 år og Jon Anders blir 29, jeg vil ikke si at det er spesielt ungt. Jeg sier ikke at jeg har dårlig tid, men jeg må vel selv få bestemme når jeg føler meg klar? Jeg har faktisk følt meg klar i flere år jeg, og det er snart to år siden jeg sluttet på p-pillen. Selv om vi «bare» har prøvd siden jul, føles det ganske lenge når vi endelig turte å sette i gang.
Er du gravid?
Kan ikke jeg bare få være den som forteller den dagen det skjer? Å få spørsmål om dette titt og ofte blir bare en vond påminnelse på noe som ikke er. Vil jeg fortelle det til deg, gjør jeg det. Ikke spør er du snill.
Hva kan du si?
Jeg mener ikke å være krass i dette innlegget, for som jeg skrev er det ganske vanskelig å vite hva en skal si. Jeg er jo åpen om noe som mange holder helt tett om, og det er ikke noe vi er vant til å snakke om. Særlig den eldre generasjonen blir litt satt ut, da jeg tror vi er langt mer åpne enn det som var vanlig tidligere. For meg er det beste å bare si at en skjønner at det er kjipt. Å vise forståelse og ikke avfeie mine følelser føles som den beste trøst. Mange sier også at de vet at jeg kommer til å bli gravid, og det liker jeg fordi jeg også vet dette. Alle tenker garantert ikke slik, men jeg setter pris på den positiviteten menneskene rundt meg gir. De sier også at de gleder seg og det synes jeg er kjempe hyggelig. Den dagen vi sier at vi er gravide vet jeg om så mange som unner oss det og som blir lykkelige, og det er fint å tenke på det <3
Det her synes jeg var så fint, herlig og ærlig skrevet. Jeg ble ikke støtt, og synes det er supert at du tørr å sette ord på noe du opplever som utfordrende. Jeg kjenner nemlig en som er en kjempe god venn. Med lik problemstilling. Og jeg vet faktisk ikke alltid hva jeg skal si. Så det å få et lite innblikk i hva du ønsker, føler og tenker synes jeg er flott.
PS: digga den økologiske shopping guiden din fra Sverige:) tenk at du la ned sååå mye jobb for et innlegg til dine lesere. Stå på! Jeg heier på deg:)
Så hyggelig at du tenker på vennen din <3 jeg håper det ordner seg for henne snart! Og tusen takk for at du la merke til det, jeg brukte hele dagen, men det var veldig gøy :D
Hei, jeg ville bare gi deg et lite tips. Jeg ble gravid etter å ha tatt kromtilskudd et par måneder. Hadde ikke ekstremt ustabile sykluser, men jeg hadde sykluser på 27 til 35 dager og hadde hørt at krom kunne hjelpe til å rette opp dette pga blodsukkerreguleringen. Har alltid tålt sukker dårlig, og spiste lavkarbo til jeg ble gravid, men med krontilskuddet tålte jeg fint å skeie ut med en del raske karbohydrater. Før jeg begynte på krom var jeg ganske mye sliten og utmattet, men etter å ha gått på de rundt en måned hadde jeg plutselig masse overskudd og ble altså gravid. Da hadde vi prøvd aktivt i 6 mnd, og før det var vi også svært uforsiktige. Vet ikke om dette kommer til å hjelpe deg, men det er en veldig billig ting som er verdt et forsøk. Lykke til! Det ordner seg helt sikkert for dere!
Krom kan bidra til å stabilisere blodsukkeret, så det er helt supert! Jeg begynte å ta det etter at jeg fikk konstatert PCO. Jeg har ikke mensen hver måned engang, så det skal nok endel til å stabilisere. Jeg har stor tro på at rikitg kosthold hjelper, men ser ikke på det som et nederlag med medisinsk hjelp heller :)
Så hyggelig å høre at du ble gravid forresten <3
Takk for det :) Medisinsk hjelp er ingen nederlag nei. Det blir like fine barn av det uansett. Lykke til igjen :)
<3
Ingen som skjønner dette før de står i det selv….. Jeg må si tankene er der konstant. Jeg tror jeg må innrømme at det har blitt psykisk nå…. Savnet etter barn er så stort…. Man vokser opp med å tro at barn / formering er poenget med livet.
Synes du treffer bra Helene på alle 6
Takk for dine tanker <3
Spot on❤️ Men etter mange år som ufrivillig barnløs har jeg nesten fått selektiv hørsel ? Så det er ikke alltid jeg lar kommentarer gå innpå meg. Du er åpen om din situasjon , det samme er jeg, og det er viktig ❤️ Det letter hverdagen mye fordi folk allerede vet , og man slipper unna mange ubehagelige spørsmål og meninger. ( selv om noen burde svelga si ega tunge innimellom ) Ønsker deg alt godt i livet ❤️
Tusen takk for kommentar! Jeg håper det ordner seg snart! Masse lykke til Nina <3
dein Kommentar tropft ja nur so von Ironie, das ist aber nicht freundlich den Betreffenden gegenüber. Bei den Auswanderern unkst du rum, das man sie inruhe lassen soll und was ist das jetzt? Wie war das mit den verbalen Fouls und dem Nachtreten beim Fussball?Diesen Kommentar finde ich gut oder finde ich nicht gut: 0 0
Hei!
Flott du setter lys på et ellers vekkgjemt tema. Selv har vi vært prøve i snart halvannet år, og kaller oss nå ufrivillig barnløse. Om dere ikke har prøvd lenger enn siden jul, så er det helt innafor, i følge gynekologene altså. Vi fikk ikke hjelp før det var godt ett år. Lykke til! :)
Linda: Takk Linda :) Grunnen til at jeg er i gang med hjelp er fordi jeg ikke har hatt regelmessig eggløsning på flere år og har PCO. Jeg håper det blir baby på dere snart <3
Hei. Jeg kom over bloggen din i går jeg :) Kjenner meg igjen i masse av det du skriver. Jeg lever med M.E. (måtte vente i 7 år før jeg ble bra nok til å prøve å få barn) og har nå ei lita jente på snart 2 år. Det tok oss 7 mnd for å bli gravide, jeg hadde hormonforstyrrelser (hadde alle sympt på pcos, minus overvektig), lange sykluser og få dager mlm el og mensen. Nå skal jeg komme med et tips (selv om det var absolutt det man ikke skulle komme med etter å ha lest innlegget… Du må virkelig ha meg unnskyldt!). 1 1/2 mnd etter å ha startet på Metformin ble vi endelig gravide. Jeg har virkelig troen på Metformin hjalp meg til å få syklusen og el på rett kjør. Lykke til og unnskyld igjen, men jeg vet hvor vondt det er å være ufrivillig barnløs og ønske barn så høyt, så jeg klarte ikke la være!
Kjenner meg igjen i alt du skriver. Har vært «ufrivillig barnløs» i over et år. Er i tillegg mest trolig «uforklarlig barnløs». Og det er ingen som forstår hvordan det er uten å ha vært der selv. Jeg synes selv de verste er «du er så ung, du har god tid» og «slutt å tenk på det, så blir du gravid». For det første, så er det like kjipt å vente i månedsvis eller årevis selv om man er 20 eller 40. Og hvordan kan man slutte å tenke på det man ønsker seg aller mest av alt? Tusen takk for at du deler din historie med verden, det er godt å relatere til noen som går gjennom mye det samme. Du er tøff! <3
Takk for fint innlegg. Jeg produserer fortsatt masse egg…men har kun hatt spontan aborter opp gjennom livet. Jeg kjenner det gjør godt og vondt å lese det du skriver…det med adopsjon…er du gravid har jeg fått høre fra tidlig 20årene pga oppblåst mage. Jeg har fått høre av en gynekolog da jeg var 30 år..nå er det på tide å få barn. Jeg kunne slått han ned der og da..han advarte jeg andre å gå til. Da jeg selv var barn ønsket jeg meg 5 barn!! Det vondeste for min del er fokuset har vært på alle de som har fått barn og meg prates det ikke om. Jeg har selv anerkjent meg som jeg er og hatt mye utbytte av mental trening. Det er dog akkurat som om de som ikke har fått barn snakkes det ikke om.
Zithromax Do You Need Prescription viagra Viagra Eiaculazione Precoce Buy Now Fedex Real Progesterone C.O.D. Without Rx