Ukens spørsmål

Jeg får en god del mail og spørsmål fra dere lesere, noe jeg setter stor pris på! Det er ikke alltid jeg får svart så raskt jeg skulle ønsket, og mange av spørsmålene går igjen. Derfor tenkte jeg å starte med ukens leserspørsmål, da det sikkert er flere som lurer på det samme :)Dette er egentlig noe jeg og Jon Anders har snakket veldig mye om, og jeg tror det er en av grunnene til at vi har taklet det så bra. For det første er jo Jonna en veldig forståelsesfull person. Han har aldri satt spørsmålstegn til min diagnose eller blitt irritert hvis jeg ikke har orket å være med på noe. Når det er sagt så har jeg prioritert hardt i mange år, så han har aldri opplevd at jeg ikke orket noe som faktisk var veldig viktig for ham. Jeg ville aldri prioritert å dra på byen i stedet for å være med ham på familiebursdag for eksempel. Når man er i et forhold må en prioritere hverandre, men også hverandres behov.

Når én i et forhold får en sykdom påvirker dette den andre personen. Det er viktig å være ærlig rundt dette, også når det er vanskelig. Vi har snakket om at det var slitsomt at han måtte ta ekstra hensyn til meg. Kjipt for ham at jeg alltid var hjemme for eksempel (alle trenger jo tid for seg selv). Jeg har også jobbet mye med meg selv for å ikke være sjalu når han skulle ting jeg ikke kunne være med på. Det er veldig slitsomt å være sjalu og sliter en med det bør en gå i seg selv og spørre hvorfor. Jonna har aldri gitt meg noen grunn til å tvile på ham, og da er det ingen grunn for å gå rundt og være redd for at noe skal skje. Det er så deilig å slippe å være skeptisk og sjalu. Jeg sendte ham nylig på guttetur til Amsterdam uten å kjenne den vonde følelsen i magen som sjalusi gir. Jeg ønsker virkelig at han skal kose seg!

En annen ting som er viktig er å vise at dere hele tiden jobber mot et felles mål. Jeg har for eksempel hele tiden jobbet med studiene, selv i perioder der jeg var virkelig dårlig i tillegg til å ha en kreftsyk søster. Jeg vil ikke snylte på Jonna, jeg vil tjene egne penger og bidra til fellesskapet. Det er ikke sikkert du kan gjøre så mye, men gjør det du kan. Lag en kaffekopp når kjæresten kommer hjem, lag middag eller spør hvordan de føler seg. Vis forståelse for at også partneren din kan bli sliten og lei av jobb/skole. Det værste du gjør er å bli irritert fordi han/hun bare bør være glad de kan jobbe. Den som er syk kan ikke være den eneste som må tas hensyn til, da blir det for tøft for den andre i forholdet.Helt siden vi ble sammen har vi satset på hverandre. Vi har rett og slett bestemte oss, og da er det ingenting som kan komme mellom. Men alt vi har opplevd sammen har bare gjort oss enda bedre rustet, og enda mer sikre <3